Vis kilden til Parken ved Bodøelv

Parken ved Bodøelv

Stig André Knudsen, sivilingeniør Norconsult

'''Litt om reguleringen'''

I 2011, i forbindelse med utbyggingen av Rv80, regulerte Statens vegvesen, i nært samarbeid med Bodø kommune området langs den nye veitraseen. Det ble gjort overordnede vurderinger av landskap, grunnforhold, flom og miljø, og utarbeidet en plan som la grunnlaget for den videre prosjektering. Under bruene ved Bodøelv ble det regulert et område med turvei, elv og sykkelsti. Bredden på parken under kryssende veger skulle være minst 20 m. Det ble stilt krav til estetiske tiltak, sikring av elvebunnen med kantsoner, etablering av parkeringsplass med gangforbindelse til turveien, samt støytiltak for å skjerme turområdet ved elveparken.

[[Image: Bilde 1 parken.png|right|thumb|800px|Området ved Bodøelv før utbyggingen, ca. 2015. Olav V’s gate ble ført inn mot rv 80 ved Skjæringa der det sto ei informasjonstavle mot øst. Bodøelva var da lagt i en kulvert under rv80 (blå linje). Turgåere langs Elveparken måtte krysse rv 80 og Olav Vs gate i plan (kvit, stiplet linje). ''Foto Norconsult.'' ]]

Veiprosjektet Hunstadmoen-Thallekrysset, inkludert parken, ble prosjektert av Nor-consult i perioden 2011-2015, på oppdrag fra Statens vegvesen, som fungerte som byggherre. Tiltaket er finansiert gjennom bypakkemidler.  

'''Flom og høydeforhold'''

Det var flere høydekriterier som skulle oppfylles i parken. De lavest liggende gangbruene måtte plasseres høyt nok til å sikre tilstrekkelig kapasitet til å lede en 200-årsflom forbi, med en lysåpning på 0,5 meter under bruene. Videre måtte gangveiene i parken plasseres så høyt at de sjelden ble oversvømt. I tillegg var det et krav om tilstrekkelig frihøyde over gangveiene for å sikre at de kunne brøytes med relevant driftsutstyr.

Det ble designet et tverrprofil for Bodøelva gjennom parken og under bruene. Basert på dette tverrprofilet og utkastet til høydeplanen, ble det gjennomført flomberegninger som en hydrologisk sjekk for å dimensjonere kanalen og elvesletten.

Tverrprofil og høyder på vei og gangvei ble justert, og det ble utført nye beregninger helt til alle de nevnte kriteriene var ivaretatt.

'''Landskap og støy'''

[[Image: Bilde 4 tørrmur.jpg|right|thumb|500px|Tørrmur i området, ''foto Norconsult.'']]

Etter at selve flomløpet var beregnet, startet arbeidet med å designe området mellom bruene. I de første utkastene ble det utformet en dam mellom bruene, nordvest for gangveien. Denne løsningen ble imidlertid ikke anbefalt av hydrologen, da det var risiko for at vannspeilet i en normalsituasjon ville fryse og skape isproblemer lenger ned i elva.

Den endelige løsningen ble en utvidelse av elva og en liten øy i utvidelsen. Dette området ble hevet noe, slik at vannet kun rant rundt øya i perioder med stor vannføring. På denne måten reduserte man problemer med issvuller i elva.

En djupål ble designet i elva for å sikre fiskeoppgang, selv ved små vannføringer. Elvebunnen ble planlagt med et 50 cm tykt lag av bunnsubstrat med gytegrus og elvestein.

[[Image: Bilde 1 B.jpg|left|thumb|500px|Beplantningsplanen for parken under rv 80 ved Bodøelv / Skjæringa.  Etter veiutbyggingen renner Bodøelva nå åpen under brukonstruksjonene. Folk kan dermed ferdes langs hele Elveparken uten å måtte krysse bilveier i plan. ''Foto: Norconsult.'']]

[[Image: Bilde 2 Flomøya.jpg|right|thumb|500px|En djupål ble designet i elva for å sikre fiskeoppgang, selv ved små vannføringer. Elvebunnen ble planlagt med et 50 cm tykt lag av bunnsubstrat med gytegrus og elvestein.]]

[[Image: Bilde 3 ulike planter og trær.jpg|right|thumb|500px|Mange ulike planter og trær der farger skifter utover i sesongen. ''Foto Norconsult''.]]

[[Image: Bilde 4 tørrmur.jpg|right|thumb|500px|Tørrmur i området, ''foto Norconsult.'']]

[[Image:Bilde 8 En park for alle.jpg|right|thumb|500px|En park for både mennesker og dyr, ''foto Norconsult.]]

'''Beplantning'''

Det ble lagt et høyt ambisjonsnivå på beplantning. Det ble planlagt 14-15 forskjellige stauder og buskvekster, og flere typer trær i parken. Her kan nevnes spisslønn, rogn og furu. Det ble også eksperimentert med litt sjeldne arter for Bodø slik som kirsebær og sølvpil. 

Bruene
For å få slankest mulig konstruksjon med hensyn til både flomgang og design, ble alle betongbuene spennarmerte.  Prinsippet med spennarmering er at kabler legges i forskalingen til brua, og spennes opp i forbindelse med støpning. Dette forbedrer betongens ytelse og holdbarhet, og fører til at en kan ha lengre spenn uten støttepilarer sammenlignet med tradisjonell armert betong. Dette gir også større fleksibilitet i design og kan være estetisk tiltalende. 

På bruene ble det prosjektert rekkverk med støyskjerming. Utenfor rekkverket, i forlengelsen av det, ble det prosjektert tørrmurer. Hensikten med tørrmurene var både estetisk og støydempende, for å redusere støyen ned mot parken.

I tillegg til de frittstående tørrmurene som slynger seg langs veilinjen, ble det prosjektert et stort omfang av tørrmurer. Dette var nødvendig for å ta opp høydeforskjellene fra bruene og ned til parken, samt behov for å ta opp høydenivå langs gangveiene. 

I tillegg til vanlig veibelysning, ble det prosjektert omfattende bruk av effektbelysning, under bruene, under murene og på enkelte steder ved og under trær.

'''Faseplaner og bygging.'''

For å bygge det nye elveløpet og bruene måtte det gamle elveløpet legges om flere ganger. Først ble det gravd ut et midlertidig elveløp sør for de nye bruene, dimensjonert for en mindre flom, erosjonssikret og tilrettelagt med tiltak for fisk. Etter dette ble den nordligste trebrua og de to nordligste betongbruene bygd. Deretter ble Bodøelva lagt om under de etablerte bruene, og den vestligste betongbrua og trebrua ble bygd. Til slutt ble Bodøelva lagt om i det nye bekkeløpet helt i sørvest.

I forbindelse med omlegging av elva ble det samtidig etablert annen infrastruktur under det nye elveløpet, bl.a. vannledning, overvannsledning og et stort antall trekkerør for el og tele.

Arne Henning Holten, driftsleder i Consto Anlegg Nord AS forteller at det var et krevende murarbeid for entreprenøren. Siden tørrmurene var prosjektert helt opp til underkant bru ble det utfordrende å bygge den øverste delen av muren, med mindre hjelp fra maskiner. Det ble bygget stillaser, og øverste del ble derfor murt for hånd.  Arbeidet ble fulgt opp av byggeledere fra Statens vegvesen. Muringen var komplisert, men på grunn av tett oppfølging fra byggelederne og godt håndverk fra entreprenør ble resultatet meget bra. Skiferen ble levert av Li skifer som ligger i Lierne nord i Trøndelag.

Holten forteller videre at før en startet med plantingen ble det jobbet en del med matjorda. På grunn av høyt saltinnhold i matjorda ble en ekspert fra Nibio hyret inn for å forbedre den. Trond Knap Haraldsen fra Nibio hjalp prosjektet med 2 stk. jord resepter; 1 stk. for gress og 1 stk. for trær, busker og stauder.  Jorda ble laget ut fra denne resepten. En av ingrediensene var matavfall kompost fra Iris. Matavfall fra Bodø folk bidrar dermed til både biologisk mangfold og gode opplevelser!

Elvegrusen som ble lagt over pukken i bunnen av elva ble hentet fra et grustak ved Skaugvoll pukkverk. 

Mange spør seg om ørreten er tilbake i Bodøelva?  Det er observert ørret som står under trebruene ved stor vannføring. Det ryktes også at en gutt fikk en halv kilos ørret like ovenfor forsøksgården for et par år sien. Ørreten er ganske sky og forsøker å gjemme seg der den kan. Det er kanskje ikke så lett å få øye på den i dagslys, men fangst og observasjoner bekrefter altså at ørreten er tilbake i Bodøelva.

Over parken passerer nesten 30 000 biler på hverdager. Brukerne merker lite til bilstøyen, overraskende nok under en trafikkmaskin. 

[[Image:Bilde 5 effektbelysning.jpg|left|thumb|500px|Effektbelysing under bruene, foto Norconsult'']]

Området rundt elveparken og parkeringsplassen driftes i dag av Bodø kommune, mens områdene nærmest riksveien driftes av Statens vegvesens entreprenør.
 
Anja Dahlberg, seksjonsleder Park og anlegg i Bodø kommune, forteller at de får mange hyggelige tilbakemeldinger. I sosiale medier legger folk ofte ut bilder fra området. Dette viser at brukerne verdsetter en park der by og natur møtes «urbant», og hvor både mennesker og dyr trives.  Dahlberg forteller at det ikke har vært unormale driftsutfordringer. Noen planter har gått ut, og noen er erstattet. Dette er vanlig i etableringsfasen. Piletrærne har vært en utfordring siden vinden får godt tak i de store trekronene. Det har vært gjort tiltak for å berge trærne, noe som ikke alltid har lyktes. De første årene etter etablering er de mest kritiske. Dahlberg mener at det som de har klart å holde i live til nå vil klare seg fint videre.

Parkanlegget gjør elveparken langs Bodøelva mer sammenhengende og komplett ved at elva kan følges sammenhengende fra Bodøsjøen til Maskinisten uten kryssing av riksveien i plan slik det var før.

Et flott tilskudd til parken fikk vi i høst, kunstner Hege Gundersen monterte en gruppe med tre skulpturer inspirert av moltebærplanter. Kunstverket har tittelen Lyskraft, og er planlagt å stå her i 2 år.















.

<gallery widths=500px heights=380px perrow=5 >
Image:Bilde 6 graving av nytt elveløp.jpg|Graving av nytt elveløp 2016, ''foto Statens vegvesen.''
Image:Bilde 7 omlegging av Bodøelva i nytt løp.jpg |Omlegging av Bodøelva i nytt elveløp 2017, ''foto Arne Henning Holten.''
</gallery>
----

Utvikling av veiprosjektet og parken<br />
* Byggherre Statens vegvesen.
* 2011 Reguleringsplan ny rv80, Hunstadmoen-Thallekrysset, Statens vegvesen.
* 2011- 2015 Prosjektering Norconsult.
* Anleggsarbeider i perioden 2016 – 2019
* Entreprenør: M3 Anlegg startet arbeidet, og Consto anlegg Nord med underentre-prenører fullførte det.
* Betongbruene bygd av NCC. Arkitekt Birger Heyerdal.
* Trebruene ble levert av Moelven.
*En rekke ulike fagressurser fra Norconsult var involvert i prosjekteringen. I tillegg til landskapsarkitekter nevnes geoteknikere, ingeniørgeologer, miljørådgivere, hydrologer, naturforvaltere, veiplanleggere, konstruktører, VA-planleggere og elektrorådgivere.