Vis kilden til Legetjenesten i Bodø i 1960-årene


===Det var bare å brette opp ermene og sette i gang===
[[Image:5._Nordlandsposten,_torsdag_29._oktober_1964_-A.JPG|left|thumb|800px|Sykepleier Lykken Hoff setter den første barnevaksinen på tre måneder gamle Anna-Gretha. Mora, Henny Skjolden, var kaptein i Frelsesarmeen og familien bodde kort tid i Bodø. Nordlandsposten 29. oktober 1964.]]

Av Åse Schrøder

'''De første 6-7 årene:'''
Jeg Åse, og min mann Per Schrøder, ønsket å yte våre tjenester til folk flest, der de bodde.
I 1960 hadde allmenn- og primærmedisinen, det vi i dag kaller førstelinjetjenesten, lav
status innad i legeyrket. Vi valgte denne yrkesveien fordi dette vanligvis var befolkningens
første kontakt med en lege, og vi ønsket å forbedre legetjenesten. På denne tiden valgte
bare 2 til 5 % av de ferdigutdannete legene denne del av medisinen. De øvrige søkte seg
til sykehus som assistentleger og spesialiserte seg seinere i en eller annen gren av
medisinen. Noen gikk også til mer administrative og offentlige stillinger.

[[Image:9. Bodøs fastleger - Nordlands Framtid, onsdag 8. august 1962.JPG |right|thumb|240px|Det var få allmennlege i Bodø for 60 år siden. Nordlands Framtid 8. august 1962.]]


'''Få fastleger'''
I hver kommune var det én distriktslege, som drev en kombinasjon av offentlig og privat
virksomhet. De hadde ansvar for hygieniske forhold i kommunene f.eks. vann og kloakk,
var leder av helserådene og hadde oppgaver ved epidemier av smittsomme sykdommer,
vaksinasjoner ol. De var embetsmenn, utnevnt i statsråd og oftest vel respektert, som en
del av øvrigheten. De ble gjerne lenge i kommunen, kjente hele befolkningen og var de
egentlige «fastlegene».
Distriktslegen var som regel eneste lege i kommunen og hadde nærmest kontinuerlig vakt.
Det var ingen enkel jobb. Den ble gjerne drevet av idealisme og involverte hele familien.
Nyutdannete leger valgte sjeldent et slikt yrkesliv.
I 1955 ble ½ års turnustjeneste i distriktene innført, og plikttjenesten ble delvis brukt som
vikarordning for distriktsleger som ikke hadde hatt ferie på flere år. Den unge og uerfarne
turnuskandidaten ble alene og fikk et hardt møte med virkeligheten, i stedet for den
veiledning han eller hun hadde ventet. Ikke noe rart at mange mistet motet og søkte seg til
sykehusene senere!



'''En lege pr 3-5000 bodøværinger'''
I Bodin kommune var det noe bedre, fordi det var et godt samarbeid med nabokommunen
Bodø, som også hadde egne leger, selv om det var få. Etter folketellinga i 1960 var det i
Bodin 9600 innbyggere med to leger, mens det i Bodø var 12500 innbyggere med fire
leger. I 1968 ble de to kommunene slått sammen til storkommunen Bodø og hadde vel
29000 innbyggere. En av legene i Bodø var da død og igjen var fem leger, inkludert to som
også hadde noen offentlige oppgaver. Det var full krise, selv om noen sykehusleger ved
Sentralsykehuset og Rønvik sykehus avlastet litt med «ettermiddagspraksis» i sykehusets
lokaler eller privat.


'''Bolig og praksis i Nyholmsgata 34'''
[[Image:8. Vårt nye hjem.JPG  |right|thumb|400px|Lege Per Schrøder hadde noen år ettermiddagspraksis i familieboligen i Nyholmsgata 34. Det førte til både morsomme og pinlige episoder når familie- og privatliv skulle tilpasses en primærhelsetjeneste med altfor få leger. Privat foto.]]
Min mann og jeg ble derfor sterkt oppfordret av bl.a. sykehuskolleger til å fortsette som
leger i Bodø etter turnustjenesten. Vi hadde gjennom hele legestudiet vært bestemt på å
arbeide som allmennleger i Nord-Norge, fordi vi kjente til legemangelen i hele landsdelen.
Vi hadde stiftet familie, hadde allerede to barn og ønsket å slå oss ned nær familie og
gamle venner fra ungdomstiden. Da vi fikk et godt tilbud om huskjøp fra en kollegas enke
og boliglån i Bodø Sparebank, var det ikke vanskelig å si ja. Det hører med til historien at
vi hadde verken sparepenger eller rik familie i bakhånden, men tvert imot to studielån etter
seks års utdannelse. Men vi ble godtatt som huskjøper og lånekunde på vårt ærlige ansikt
uten mange «om og men». Hus-selgeren stilte til og med kausjon for oss for de siste 20 %
av huslånet!!!


'''Det var bare å brette opp ermene og sette i gang.'''

De første årene gikk med til turnustjeneste i Bodin hos distriktslege Sverre Ofstad.
Deretter gikk Per i allmennpraksis og Åse ble lege ved Helsestasjonen for mor og barn i
ca. 20 timer pr. uke i tre år.
[[Image:3. Parkveien barnehage.jpg |left|thumb|500px|Norske Kvinners Sanitetsforening drev både Helsestasjonen i Dronningens gate 98 og Bodø Barnehjems Barnehage i Parkveien 51. NKS hadde behov for en lege til Helsestasjonen og familien Schrøder ventet sitt tredje barn i 1961 og behov for en barnehage plass til deres første barn på tre år. Begge ønskene ble innfridd.]] 

Helsestasjonen holdt til i gamle skolebygninger i Dronningens
gate 98, like ved Snippen, og var bemannet med utdannet helsesøster. Helsestasjonen ble
startet og drevet, med stor frivillig innsats, av lokalavdelinga til Norske Kvinners
Sanitetsforening (NKS).
Et par år tidligere, i 1958, startet også NKS den første heldagsbarnehagen i Bodø i et stort
trehus i Parkveien 51. Det er heldigvis ennå bevart. NKS hadde behov for lege ved
Helsestasjonen. Vi hadde fått vårt tredje barn og hadde behov for barnehageplass.
Dermed ble avtalen gjort – helsestasjonen fikk Åse som lege og vi fikk en barnehageplass,
til nytte og glede for begge parter.

'''By og land – hand i hand'''

Jeg synes fortsatt dette er et godt eksempel på det samarbeidet som den gang var mulig i
små og oversiktlige samfunn. I tillegg kunne unge jenter fra distriktene få arbeid som
hushjelp og barnepasser hos oss. De yngste var gjerne bare 16 - 17 år og kom til Bodø for
å prøve sin første jobb utenfor familien. De bodde sammen med oss ca. ett års tid, før de
dro videre til nye opplevelser. Mange av dem fikk med seg gode erfaringer til de seinere i
livet fikk hybel, kjæreste og etterhvert egen familie. Flere holdt kontakten med oss i mange
år. Jeg mener at disse unge hushjelpene var en viktig grunn til at vi begge kunne arbeide
som leger disse første årene.

[[Image:10. Hushjelp eller daghjelp.JPG |left|thumb|200px| En huspost hos en fremmed familie i byen var ei god opplæring for jenter som ville starte voksenlivet på egne bein. Gleden var på mange måter gjensidig skriver forfatteren. Nordlands Framtid 22. august 1963.]]

'''Brukskollisjoner i privatboligen'''


Per begynte etter hvert med ettermiddagspraksis i 2. etasje i vår bolig i Nyholmsgata.
Legemangelen var som sagt stor, og ofte stilte pasientene seg i kø utenfor vår
inngangsdør i god tid før han åpnet kontoret. Vårt kjøkken hadde vindu mot inngangen, så
vi måtte tidlig montere persienner for å skjerme mot innsyn til familiens middag! I tillegg var
det kun ei trapp fra 1. til 2. etasje, her ble det mye trafikk om ettermiddagen.
Et adskilt toalett i 1. etasje måtte av og til benyttes av pasienter. Litt ubeleilig for både
familien vår og pasientene. En gang på den tiden kom det - utenom kontortid - plutselig en
fremmed mann ut fra WC’et! Da vi litt forskrekket spurte hvorfor han var der, svarte han at
han trodde det var ok fordi han hadde jo en gang vært der som pasient. Etter det begynte
vi å låse ytterdøra!
Fortsettelse følger, etter nyttår.





----


'''Om forfatteren'''
[[Image:2. Ung lege Åse - Avisa Nordlands arkiv.jpg|left|thumb|200px| Det var få allmennleger i Bodø før 1970. Åse Schrøder arbeidet aktivt for pasientenes ve og vel og ble ofte omtalt i avisa. Å ta et standpunkt i helsedebattene var tøft, det ble mange kamper på henne. Avisa Nordlands arkiv.]]

Åse Schrøder er født i Bodø i 1933, utdannet lege ved Oslo Universitet i 1958, gift med –
nå enke – etter Per Schrøder født i Steigen 1931, også utdannet som lege i Oslo i 1959.
Etter turnustjeneste ved Lillehammer Sykehus kom de til distriktturnus i Bodin legedistrikt i
1960 og har siden arbeidet som allmennleger i Bodø. Per ble pensjonert i 1995 etter åtte
år som bedriftslege i Statens Vegvesen, Åse pensjonerte seg i 1997 som kommunelege i




<gallery widths=400px heights=300px perrow=5 >
Image:Nr 1 - Profilbilde Åse Schrøder.jpeg|Profilbilde Åse Schrøder
Image:
Image:
</gallery>


<gallery widths=300px heights=190px perrow=5 >
Image:4. Nordlandsposten, torsdag 29. oktober 1964 -B.JPG |På Helsestasjonen undersøkte lege Åse Schrøder to måneder gamle Knut med stetoskopet mens mora Gerda Roald fulgte spent med. Moras nyvaskede og opprullete hår beskyttet av et tynt hodetørkle. Tidstypisk for både unge og eldre kvinner på 50- og 60-tallet. Nordlandsposten 29. oktober 1964.
Image:6. Blodtrykksmåler.jpg|Blodtrykksmåler. For høyt blodtrykk er helsefarlig. Fet mat, røyking, og lite fysisk aktivitet gir høyt blodtrykk. For femti år siden var det et ganske stort problem i den norske befolkninga. Illustrasjonsbilde.
Image:7. Legekoffert, illustrasjonsbilde.JPG |En legekoffert inneholdt mye viktig og nyttig utstyr når allmennlegen skulle på sykebesøke. Illustrasjonsbilde.
</gallery>


<gallery widths=300px heights=190px perrow=5 >
Image:11. Helsestasjonen mangler.JPG |På 50 og 60-tallet var det mangel på leger og helsesøstre til det viktige arbeidet med småbarn og familier. Nordlandsposten 21. august 1961.
Image:12. Britisk etterretningskart rundt Snippen, ca 1944.JPG|Et britisk etterretningskart fra 1944 viser bl.a. området rundt Snippen. Sykehuset (German Hospital), Odd Fellow (Electricity Office), Fylkesmannsboligen (Casino), Lasarettet nærmest rundkjøringa, mens Helsestasjonen er registrert som skole. Det siste er også riktig, i ca tjue år etter krigen ble et eller begge «helsehusene» i Dronningens gate 98 og 100 brukt av barneskola.
Image:13. Lasarettet til venstre Helsestasjonen til høyre.jpg |Det blir ofte diskusjon om hvilket hus som var Lasarettet og/eller Helsestasjonen når en bare har et av dem på fotoet. Det er enighet om at Lasarettet lå nærmest Snippen. En ser tydelig forskjellen på pipene: Lasarettet (revet 1981) har pipene på mønet (takryggen), Helsestasjonen (revet ca 1986) har pipene nedenfor mønet, på nordsida.
</gallery>


<gallery widths=300px heights=190px perrow=5 >
Image:14. Etter helsestasjontiden fikk huset i Dr.gta 98.jpg|På 80-tallet overtok kreativ og alternativ ungdom en nedslitt helsestasjon. Til venstre holdt Teatersalen til, mens bruktbutikken «Låven» solgte klær og LP-plater til høyre. Foto: Linn Stemland, 1986. Fotoet ble brukt som coverbilde til en LP som gruppa Politisk Hjærnesvikt A/S ga ut. Plata het treffende nok: Et Hus Blir Revet Et Miljø Begravd.
Image:15. Fargebilde 1982 Lasse dag Jenssen.jpg|Et av de få fargebildene av den tidligere Helsestasjonen. Lasarettet er revet, og nye omsorgsboliger er kommet opp til venstre. Foto: Lasse Dag Jensen, 1982. Fire år før bygningen ble revet.
Image:16. Storgata på 50 - 60-tallet.jpg |I Bodø var det rundt 1960 brede gater, få biler, svært få allmennleger og lang ventetid på legetime.
</gallery>