Hans Geelmuyden og Bodøs første pengeseddel
Hans-Gunnar Eldorsen
Lenge før Bodø ble by var det handelsvirksomhet på gården Hundholmen, på nordsida av Bodøhalvøen, som de sa da. Gården lå omtrent der Jakhellngården i Sjøgata ligger i dag. Den første store handelsmannen her var Hans Geelmuyden. En 24 år gammel stril fra bergensområdet som på ti år, fra 1803 til 1813, bygde opp det eldste firmaet i Bodø som vi har i dag - Jakhelln.
I perioden 1750-1800 oppsto en lokal kjøpmannsklasse i Nord-Norge. Dermed fikk lokalbefolkninga større tilgang til varer fra markeder langt unna, ved siden av deres gamle handel med fisk i bytte mot korn og fiskeredskaper. Ferdigprodukter som te, kaffe og brennevin kom nordover. Nye stoffer til å sy klær av, var ettertraktet.
Handelsstedet etableres
Hundholmen fikk i 1775 formell status som handelssted, eller kremmerleie, da amtmannen utnevnte Niels Schjelderup til handelsmann. Niels skulle holde kro og gjestgiveri, han skulle også holde spise- og drikkevarer, og selge tobakk, klær og fiskeredskaper.
Noen år seinere, i 1797, overtok Christian Sverdrup driften av Hundholmen, men han syntes handelen gikk dårlig pga. ei elendig, værutsatt havn. Da handelsmann Adam Bernhoft på Kjerringøy døde i 1803 kjøpte Sverdrup handelsstedet som hadde ei lun og god havn for nordlandsbåter og jekter. Samme år solgte han kremmerleiet på Hundholmen til Det Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement. Trønderne satte i gang ei stor byggevirksomhet på Hundholmen i årene 1804 og 1805. De reiste ei vindmølle der domkirka ligger i dag og anla to brønner i byen. Den store hovedgården, som seinere ble kalt Jakhellngården, ruvet over brygger, krambod og fiskeboder. Disse bygningene lå omtrent der Sjøgata 15, 17 og 19 ligger i dag. Bøkkergård og enklere arbeiderboliger, Bakklandstuene, ble også reist.
Hans Geelmuyden 1780 – 1850
Hans Geelmuyden kom nordover og ble handelsfaktor på Hundholmen. En faktor var representant for eierne, som bodde langt unna. Han skulle ivareta eiernes økonomiske interesser. Geelmuyden var en sentral person i utviklinga som brakte nye varer inn i lokalbefolkningas tradisjonelle sjølforsyningsøkonomi.
Hans fulle navn var Hans Hellemann Geelmuyden, og han ble født 10. januar 1780 på Søreide i utenfor Bergen, og døpt fire dager seinere i Fana kirke.
I 1799 dro han til Trondhjem og begynte å jobbe i Det Trondhjemske Handels og Fiskerietablissement. I 1803 sendte de ham til Hundholmen som bestyrer og her var han i ti år. Sin første kone fant han i Bodø. Hans giftet seg i 1809 med Elsebeth Cathrine Hegge. Hun var datter av amtmann Hegge på Bodøgård, som regjerte i Nordland fra 1789 til 1811, og var på den tida en viktig person i arbeidet for Bodøs bystatus.
Dessverre døde Elsebeth i 1812, trekvart år etter fødselen til deres datter Anna Cathrine Hellemann Geelmuyden. I 1813 forlot han Hundholmen, dro tilbake til Trondhjem og startet forretning der. Han giftet seg på nytt i 1814 og fikk 11 barn til.
Hans omtales som en driftig forretningsmann som skapte en revolusjon i den nordlandske handel. Han fikk i 1804 gjestgiver- og handelsbevilling, og skaffet handelskontakter både i sin hjemby Bergen, i København og Amsterdam. Han fikk midlertidig tillatelse til å hente korn fra Danmark og eksportere fisk til Middelhavet med skipet «Det gode Haab». Det ble i flere år sendt skip fra Hundholmen til Italia. Napoleonskrigene skapte mangel på forsyninger, særlig korn, pga. den britiske blokaden langs norskekysten. Høsten 1807 og våren 1808 sørget regjeringa for at russisk rug fra Arkhangelsk kom til handelsstedene i Nord-Norge.
Christian Albrecht Jakhelln
I 1807 kom nok en ung mann til Hundholmen, 23 år gamle Christian Albrecht Jakhelln, han ble ansatt som handelsbetjent og bokholder hos Geelmuyden. Jakhelln overtok Geelmuydens stilling da han forlot Hundholmen i 1813. Mange år seinere kjøpte Jakhelln ut trønderne og overtok selskapet i 1828. I Bodø ble han den fremste forretningsmannen i mer enn 50 år.
Kornimport og lofotfiske
Hundholmen ble brukt som base, og myndighetene engasjerte Hans til å ha ansvaret for oppbevaring av kornet og oppgjør med russerne. Hundholmen hadde utvidet bryggen og hadde kapasitet til å oppbevare 12 000 tønner korn. Det var vanlig at 150-200 fartøyer gikk innom Hundholmen. Nå ble korn medbrakt av russiske fiskeoppkjøpere. Lofotfisket var i stor økning. Hans ville også delta selv, både ved å utruste båter med leiet mannskap, og ved å kjøpe store mengder fisk for salting og salg. Dette ga stor fortjeneste. Geelmuyden investerte inntektene sine i kjøp og drift av gården Rønvika nedre, og han lånte ut 1500 riksdaler til sin handelsbetjent. Han forsøkte også å få kjøpt fiskevær i Lofoten, men det tok tid.
Sommeren 1808 kom det flere tusen tønner korn til Hundholmen, Dessverre opphørte denne handelen allerede i 1812, fordi havna i Arkhangelsk ble stengt. Dette året ble det verste hungersåret under blokaden og Napoleonskrigene. Mange mennesker døde over hele landet.
Folk manglet varer og penger
Krig og blokade satte ikke bare en stopper for leveranser av varer, men også mye kaos i handelen. Den raskt synkende kursen på statens sedler gjorde sitt til at preget mynt etter hvert forsvant helt fra sirkulasjon. Det ble en total mangel på småpenger. Folk ble ofte nødt til å gjøre store innkjøp, da kjøpmennene ikke var i stand til å gi igjen. Den kongelige Mynt på Kongsberg ble nedlagt i 1806 og sølvverket året før.
All skillemynt måtte derfor fås fra København, men krigen forsinket alle mynttransporter og til slutt stanset den helt. På grunn av mangel på småmynt er det ikke rart at kjøpmenn og arbeidsgivere begynte trykking av egne sedler, som de garanterte for enten ved å stille sikkerhet i varelager eller på annen måte. Selve trykkingen var helt lovlig etter en tillatelse, gitt i en forordning av 25. mars 1804. Derfor begynte Hans Geelmuyden å trykke sine egne sedler i 1810.
Forsvaret i Salten styrkes
I Salten ble Hundholmen sentrum i organiseringen av forsvaret. Her bodde de fleste embetsmennene, og her var verdifulle kornlager som måtte forsvares. Faktor Geelmuyden på Hundholmen ble i 1808 ansatt som divisjonssjef i Kystvernet og fikk i oppdrag å organisere et forsvar i Salten fogderi. Han skulle samle alle våpendyktige menn i området til øvelser og undersøke hva slags våpen de hadde. Han måtte også sette i stand vardene, slik at varslingssystemene kom i orden.
Allerede samme sommer ble det anlagt små kystbatterier i nærheten. Det ene lå på Falchodden, der Løvold ligger i dag. De hadde lite ammunisjon til kanonene på batteriene, og brukte stein i stedet for støpte kanonkuler.
Kjøpmennene ble kritisert og fri handel ble innført
I 1811 fikk de trondhjemske kjøpmennene som han arbeidet for kjøpt handelstedet Brettesnes i Lofoten, og tidligere ei brygge på Moskenes. Hans sjøl overtok gjestgiveriet ved Mollgavlen i Raftsundet. Kjøpmannskompaniet hadde også flere andre baser i området omkring Hundholmen. På Hundholmen ble det i 1807 tatt en besiktigelse (takst) som anslo verdien av handelsstedet til hele 18 870 riksdaler! Kjøpmannskompaniet drev handelen på Nordland hardt, og forsøkte å begrense konkurransen. Biskop Krogh angrep kjøpmennene både i avisene og i private brev, med beskyldninger om å utnytte nøden til å berike seg selv. Også faktor Geelmuyden ble rammet av kritikken som representant for «den Bodøiske og Hundholmske despotisme». Krogh mente at han hadde tatt kontroll over all handel på stedet og solgte til urimelig høye priser. Krogh mente også at Hans hadde sviktet som forvalter av kornmagasinet.
Hundholmen var preget av en handelsånd som ikke bidro til generell vekst i Nordland. Hundholmen ble oppfattet nærmest som et monopol, og både biskopen og amtmannen ønsket at kompaniet burde få en rival som ga mer konkurranse. I 1813 ble handelen på Nordland fri, og i 1816 ble byen Bodø grunnlagt. Men dét er en annen historie.
Hans-Gunnar Eldorsen, f. 1963, er en kjent numismatiker og har gitt ut flere skrifter om mynter og pengesedler. Han bor i Bodø og jobber innen byggenæringen.
Kilder:
Salten Museum
Aasta Karlsen
Knut Geelmuyden
Katalog over privatsedler av Hans-Gunnar Eldorsen og Karl Sæthre