Tmp3
Rensåsen andre del, spøkelser og hoppbakker
Tør du gå i Rensåsen alene på natta? Vet du at der er det spøkelser som til og med er fotografert! I første artikkelen lærte vi at Rensåsen betyr åsen som danner en grense. Der har vært steinbrudd, potetland og arboret. Som en del av tyskernes okkupasjon av byen ble det bygget mange anlegg og stillinger i Rensåsen.
Tilbake til park etter krigen
I 1946 begynte arbeidet med å tilbakeføre parkanlegget etter tyskernes herjinger. Det var skyttergraver, tomter etter brakker, piggtråd og sperringer, -nesten hver eneste kvadrat med jord var fjernet ifølge bygartneren. Arbeidet startet med å kjøre jord fra flyplassen. Her var løytnant Karlsen en stor pådriver. Han disponerte militære lastebiler og mannskaper som jobbet og kjørte jordmasser hele sommeren. Plenene ble renovert og soluret og vannspeilet ble satt i stand. Etterhvert ble nye prydbusker og trær plantet. I Nordlandsposten i 1947 kunne man lese at et plantefelt med 12 000 prydbusker var anlagt i Rensåsen. Bygartner Mikalsen sto bak dette prosjektet. Trærne skulle ikke bare plantes ut i Rensåsen, men i alle parkene og der det ellers kunne trenges en revegetering. Bygartnernen regnet med at arbeidet i Rensåsen ville ta 4 år. Målet var å lage park av 8000 kvadratmeter, sette ut 20 benker, plassere ut soluret og ferdigstille andedammen. I 1947 kunne byens innbyggere glede seg over at anlegget var så godt som ferdig. Det ble anslått at skadene etter tyskerne beløp seg til rundt 80.000 kroner. I 1948 ble skyttergravene mot Parkveien fylt igjen og beplantet med busker. I starten var det 10 mann som sto for arbeidet. Men skulle man nå målet om ferdigstillelse innen to til tre år engasjerte kommunen sesongarbeidere både vår og høst.
Utformingen av Rensåsen 1947
I siste bystyremøte i 1947 ble den endelige planene av Rensåsen godkjent. Det var gitt plass til en hoppbakke på nordsiden av parken. Planen ble oversendt til bygartner Mikalsen for detaljplanlegging sammen med en beplantningsplan. Ideen var at Rensåsen skulle bli en botanisk hage og et arboret med alle planteslag som finnes i Nord-Norge. At dette var i overkant ambisiøst, er vel innlysende, men om planene virkelig hadde blitt satt ut i live, hadde Rensåsen i dag vært en nasjonal skatt. En slik botanisk hage har man i dag etablert i Breivika i Tromsø. Den er vel verd et sommerbesøk. I planene lå det også ett forslag om at det skulle reises ei minnestøtte over de falne i fra Bodø under krigen.
Hoppbakken
Vedtaket fra 1947 i bystyret om at det skulle anlegges en hoppbakke på østsiden av Rensåsen, i det gamle steinbruddet, møtte motstand i byens forskjønnelsesforeningen. Grunnen var at dette var i strid med reguleringsplanen. Kommunen tok det til etterretning og forslaget ble derfor lagt på is inn til videre. Men det var likevel to hoppbakker i Rensåsen. En bakke med et lite stillas, den lå der der svømmehallen er. En mindre bakke, uten stillas lå nordsiden av Rensåsen. I 1948 ble planene om en større hoppbakke tatt frem igjen. 30 desember gikk man i gang med byggingen. Hoppbakken skulle ligge på sørsiden av Rensåsen og lederen for det arbeidet var Ørnulf Holmen (leder i Salten idrettskrets (1945–1947)). Dette skulle være en trenings bakke for hopp på 20-25 meter med flombelysning. Rund 20 menn deltok i arbeidet. I 1950 ble det også anlagt en trenings bakke der skaterampene er i dag. Arbeidet med bakken ble gjort under frivillig innsats og med Ørnulf Holmen i spissen, ifl. Nordlands Framtid startet arbeidet 22. april 1950. I 1951 ble det arrangert kretsmesterskap i hopp i Rensåsen, her var det Algot Karlson fra Valnesfjord som vant klasse 15-16 år, og Arne Nystad fra Valnesfjord klasse 13-14 år.
Boligbygging i Rensåsen
I 1951 ble det foreslått å bygge boliger i parken med innkjøring fra Sivert Nielsens gate, dette var et forslag fra bystyret. Heldigvis gikk Sigurd Koch i spissen for å stanse dette. Han skrev flere innlegg i avisene om at dette var et angrep på byens stolthet. Ikke overraskende fikk han mange med seg og planene ble stoppet. Jul i Rensåsen Å tenne lys i et grantre på Rensåsen er ikke et nytt fenomen. 10. desember 1955 ble grantreet med 100 lys omtalt i Nordlandsposten.
Bodø trenger en svømmehall
I 1964 kunne man lese at det skulle bygges en moderne svømmehall i Rensåsen, med planer for utebasseng. Bassenget skulle ha internasjonale mål, tribuneplass til 400 mennesker og garderober til 250. En egen kafeteria skulle forsyne besøkende med varme vafler, rundstykker og kaffe. Det var arkitektfirmaet Cappelen & Rodahl som tegnet forprosjektet. Planen var at svømmehallen skulle stå ferdig i 1968.
Bodø har nok ikke de beste forutsetningene for utebasseng. Derfor var det meningen at overskuddsmassene fra bassengbygget skulle doses slik at det ble liggende som en levegg med tribuneplasser på gressbevokste jordvoller og lekeplass.
Formannskapet vedtok å slutte seg til rådmannens innstilling ovenfor bystyret og det ble bevilget kr. 60.000.- til et forprosjektet. I 1965 sto planene om svømmehall i stampe. Man maktet ikke å skaffe penger til prosjektet som nå var kostnadsberegnet til 4-5 millioner kroner. Skulle idéen om ny svømmehall kunne realiseres, måtte planene sterkt omarbeides. I 1966 ble et revidert prosjekt beregnet til å koste 4.2 millioner kroner og da uten utebasseng. Det ble også lagt fram en finansieringsplan for bystyret. Men som vanlig økte kostnadene ettersom tiden gikk. I oktober 1967 var summen kommet opp i 5.3 millioner kroner. Planene ble likevel godkjent av bygningsrådet den 10.10.67 og man satset på byggestart i november samme år.
19. november 1969 ble svømmehallen åpnet av varaordfører Henry Forsaa.
Sigurd Kochs får byste i Rensåsen 1. september 1966 Bodø Byselskap ble konstituert i 1893. De hadde som formål å forskjønne byen men de første årene gikk det sakte med forskjønnelsen. I 1911 kom nye krefter inn med politimester Haakon Sund, kjøpmann Sigurd Koch og Ivar Orestad. «Et stort og uegennyttig arbeid for byens utseende» ble gjort. Foreningen administrerte «parkvesenet» og fikk bidrag fra kommunen. Men det meste var gratis arbeid. De planla og utførte treplanting på vestsiden av Torvet, et parkanlegg i Torvbakken, to parker ved folkeskolen, Solparken og Speiderhytta, det som ble starten på Rensåsparken. Derfor har Sigurd Koch velfortjent fått byste på Rensåsen.
Spøkelset i Rensåsen
I 1981 drev noen gutter og lekte med radiostyrte biler i Rensåshallen, et anlegg som var bygd av tyskerne i krigens dager. De hadde fått lov av Bodø kommune å bruke arealet til sine aktivitet og alt var bare artig. En dag kom en av guttene hjem og fortalte faren at det var noe underlig som hadde skjedd. Det var som om bilene krasjet på betongflata uten at det var noen hinder der. Guttene hadde tatt bilder av bilene mens de kjørte. Da filmen var fremkalt kom det frem underlige ting. På det første bildet kom vistes en person i frakk og tyskerhjelm. På de neste bildene ser man at han holder i en stokk eller et gevær som bilene krasjer i. Etter dette var det ingen av guttene som turte å komme tilbake i hallen. Fremdeles oppleves uforklarlige ting i den svømmehallen. Det høres plystring og skritt i gangene uten at et menneske er å se…
Rensåsen i dag
Rensåsen er fremdeles en av byens fineste parker. Barnehager og skoleklasser bruker parken hele året. Mange haster gjennom parken til og fra jobb og kanskje hører de en svarttrost som synger sin melankolske sang fra en tretopp. Det som kunne blitt et arboret, ei samling av ulike treslag, er i dag en noe glissen skog. Likevel elsker Bodø-folk parken. I tusentall møtes vi der under høstens musikkfestival. På nyttårsaften samles nesten like mange mennesker i parken for å høre ordførerens tale om håp for framtiden og for å se kommunens flotte fyrverkeri. Med noe innsats fra byens kompetente gartnere, kommunen, frivillige og næringsliv, kunne Rensåsen blitt det de gamle bodøværingene ønsket seg, -en botanisk hage, et arboret, en park til rekreasjon, fest og oppdagelser.
Hans-Gunnar Eldorsen, f. 1963, er en kjent numismatiker og har gitt ut flere skrifter om mynter og pengesedler. Han har i mange år jobbet innen byggenæringen, og skal som pensjonist jobbe med sine historiske interesser. Dette er Eldorsens fjerde artikkel i serien KJENN BODØ.
Referanser Nordlandsmuseet Nordlandsposten Avisa Nordland Tommas Lillevoll Bodø Tidene Nordland Nordlands Amtstidene Bodø kommune Teigens fotoatelier Bodø videregående skole 1880-1980
Faktaboks Rensåsstafetten Det var B.&.O.I som arrangerte stafetten i Rensåsen, dette var et populært arrangement som startet i 1965 og holdt på til 1993. 1969 deltok 6 lag. 1970 tok Idrettslaget Knubben vandrepokalen til odel og eie. 1973 deltok 20 lag fra 6 klubber. 1977 deltok 11 lag. 1978 deltok det 31 lag. 1979 deltok 31 lag med totalt 186 løpere.
Mona Ågenes i teten for IK Junkern jenteklasse som vant. 1980 deltok 31 lag 1982 deltok 30 lag med 198 løpere. 1983 deltok 30 lag og om lag 200 løpere. 1985 deltok 30 lag med 200 løpere. 1986 deltok 20 lag. 1987 deltok det 18 lag, B.&.O.I damelag v/Janne Hartz tok vandrepokalen til odel og eie. 1988 deltok det 9 lag, brødrene Trond og Knut Nystad bidro til seier i herreklassen 1989 deltok det 14 lag, det ble dobbelt seirer til Fauske IL 1993 var det bare 3 lag som stilte opp.