Sommerfuglen som bare er funnet i Bodø

Fjellengvikler. Det finnes få illustrasjoner av denne sjeldne sommerfuglen.

På 1950 og 1960-tallet var det sparsomt med gatelys i Bodø. Om høsten lå store deler av byen mørk. Tok man seg en liten tur på kirkegården en litt varm kveld i slutten av august, kunne man se svermer av insekter som sirklet rundt den enslige lampa på veggen til «beinhuset». For gutter og jenter som var litt over middels interessert i natur var kirkegården et yndet sted å fange insekter.

Det er ikke langt fra Bodø kirkegård til det forbudte området på flyplassen. Gjerder og stengsler hindret allmenn ferdsel inn på området. Men unge gutter, på jakt etter opplevelser, fant alltid et lite smutthull. Med insekthåven i handa og et glass med noen dråper ether i en bommulsdått i jakkelomma, snek de seg i den lyse sommernatta inn på flyplassen. Ytterst på Bodøhalvøya, mot Skagen, var det enda enger med urørt vegetasjon fra den tida dette var beiteland for dyrene på Hernes-gårdene.

Det var nok slik det skjedde. Noen gutter hadde gjort et raid inn på det forbudte området for å fange insekter. Da nattas fangst skulle gjennomgås dagen etter, ble det oppdaget en sommerfugl ingen hadde sett før. Fjellengvikler, eller Eucosma saussureana, fantes ikke i oversikten over sommerfugler i Norge. Neste kveld, nesten før sola sto i nord, var guttene igjen inne på flyplassen og svingte insekthåvene. Denne gangen kom de hjem med enda flere eksemplarer. Dette skjedde i juni 1966.

Unikt funn

Fjellengvikleren er bare funnet ett sted i Norge, og det er i Bodø i 1966 og ytterst på Bodøhalvøya. I dag er funnstedet dekket av betong og asfalt. Gresslettene ved siden av rullebanen er bearbeidet slik at vegetasjonen er helt forskjellig fra slik det var i 1966.

Fjellengvikleren er en middels stor sommerfugl i gruppen viklere. Vingespenn er på rundt 2 cm så den er ikke lett å få øye på. Fargen er grå-brun og fremvingene har en lys flekk ved bakkanten og lyse streker på skrå ytterst. De bakerste vingene er ensfarget og lysere gråbrun enn fremvingene. Fjellengviklerens larve klekkes i juni og juli og de voksne sommerfuglene liker helst litt varme dager med lite vind.

Du stusser kanskje over navnet fjellengvikler. På Skagodden har det vel ikke vært særlig mye fjelleng? Ingen vil vel påstå at det ikke blåser ytterst på Bodø-halvøya.

Fjellengvikleren har fjelltistel (Saussura alpina) som vertsplante. Foto: Hermann Schachner.

Skandinavias vanilje

Fjellengvikleren har fjelltistel, (Saussura alpina) som vertsplante. Fjelltistelen blir nesten halvmeteren høy. Undersida av bladene er grå og kjennes ut som filt når du tar på dem. Blomsten er mer fiolett enn blå og lukter nesten som vanilje. At den heter fjelltistel kommer av at den er veldig vanlig i fjellet lengre sør i landet. I Nord-Norge derimot kan den vokse helt ned i fjæra. Fjelltistelen liker seg best på kalkrik grunn, -og det finnes det rikelig av på Skagodden.

At fjellengvikleren har fjelltistel som vertsplante betyr at egg og larver holder til bare i fjelltistel. Kanskje er det lukten av vanilje som gjør at de leiter opp nettopp denne planten. Insekter har en luktesans som er veldig spesialisert og på mange måter lik vår luktesans. Eller kanskje vi kan si at vi har arvet luktesansen fra insektene. Det er tilstrekkelig at noen få luktmolekyler treffer luktmottakersellene hos et insekt, så gir den lille insekthjernen beskjed om at «nå må du fly mot vinden for å finne rett vertsplante eller for å finne noen du kan parre deg med». Til forskjell fra oss mennesker så kan ikke insektene kjenne alle de andre luktene vi har rundt oss.

Hos fjellengvikler er det larven som overvintrer og det gjør den i blomsterkurven og stengelen til fjelltistelen. I mai kryper larven nedover stengelen. I det øverste jordlaget finner den seg et passelig trygt sted der den forvandler seg til en puppe. Etter en måned eller så, sånn i midten av juni, er den ferdige voksne sommerfuglen klar til å fly.

Blir vertsplantene borte så forsvinner også de artene som lever på disse plantene.

Når fjelltistel er en art som finnes over hele Scandinavia og i Alpene opp til 3000 meter, -den finnes også i Irland og i Sibir, så kunne man tenke seg at også fjellengvikleren hadde et like stort utbredelsesområde. Men slik er det ikke. Fjellengvikleren finnes bare noen få steder i Sverige og Finnland, og altså bare et sted i Norge: Bodø. -Og siste sikre funn var altså i juni 1966.

Kan fjellengvikler finnes andre steder? Undersøker du i artsdatabanken.no sine registre kan du se at det er gjort to funn av fjellengvikler i Bodø i de senere år. Men disse funnene er ikke verifisert.

De guttene som sneik seg under gjerdet til flyplassen i Bodø ei varm juninatt i 1966 gjorde en skikkelig biologisk oppdagelse.

Referanse: artsdatabanken.no

Fjellengvikler. Det finnes få illustrasjoner av denne sjeldne sommerfuglen. Foto:

Fjelltistel Foto: Hermann Schachner Bilde Fjelltistel

Fjelltistel Tegning: Carl Axel Magnus Lindman, «Nordens flora» Stockholm