Rensåsen del 1
Hans-Gunnar Eldorsen
Jeg vi gjerne hilse på den bodøværingen som ikke har vært der, enten på konsert, sett på fyrverkeri på nyttårsaften eller trasket rundt på stiene en sommerdag. Eller er du en av dem som har går gjennom parken på vei til eller fra jobb. Mange har et forhold til parken. Vi har vært der med barnehagen i akebakkene eller med skoleklassen på skidagen og har på den måten lært den kjære parken å kjenne.
Opp igjennom årene har mange tolket at navnet på parken har noe med hjortedyret rein å gjøre, men slik er det ikke. Navnet Rensåsen stammer fra reen/rein som betyr grense, derfor kan ås-navnet oversettes til grenseåsen. Dette var grensen mellom Bodin og Bodø. Går du på oppdagelsesferd i Rensåsen, kan du enda finne en grensestein mellom prestegården Bodin og gården Hundholmen, Bodø. Årstallet som er hogd inn i steinen er 1869.
I 1884 satte Jakhelln inn en annonse i Nordlands Amtstidene der han advarte folk mot å spasere i Rensåsen samt «anden ulovlig Indtrængen på min Eiendom…». Han eide hele Rensåsen og truet med påtale. Jakhelln slo høy og hadde åker som ble høstet og avlingen ble solgt videre ved hans utsalg i byen. Han dyrket også poteter i Rensåsen og man kan nok tenke seg at mange «røverunger» i ly av høstmørket var på slang etter «råpotet». I en annonse fra 1920 reklamerer Jakhelln for salg av «Prima Matpotet og Sættepoteter fra Rensaasen ...»
I Rensåsen var det steinbrudd på slutten av 1800 tallet. Det lå der svømmehallen ligger. Steinen ble brukt til grunnmuren under kirken som var under bygging og sto ferdig i 1888.
Å jobbe i steinbruddet ble sett på som nødsarbeid og noen mente dette var rent tvangsarbeid. Det jobbet 6 mann i bruddet med en timelønn på 50 øre. Arbeiderne protesterte på lav lønn og gikk til formann Skletnes for å forhandle. Da fikk de en akkord på kr 2,50 pr. kubikk sten de tok ut. Det ble satt opp kontrakt men arbeiderne skrev ikke under på denne. Det viste seg at betaling ble mindre ved denne akkordavtalen enn med timelønna. Arbeiderne truet med å legge ned arbeidet, men da truet kommunen med å sende dem til «Jæderen» (Jæren) på tvangsarbeid.
Steinbruddet ble stengt i 1928 da det nye sykehuset ble åpnet like ved. Man kunne ikke lengre drive med sprengning fordi man var redd for at stein kunne treffe sykehuset og rystelser fra mineringen kunne uroe pasientene.
Plantefelt (Aboretum)
På 1920 -tallet ble det etablert plantefelt på Rensåsen. Dette skulle være en botanisk samling som utelukkende besto av trær og busker av ikke-lokale arter. De regnet med å bruke 4–6 år på å samle inn de forskjellige plantene. Plantefeltet skulle brukes til å avle fram planter som så skulle settes ut i byens parker og for salg til byens borgere. Noen trær av sembrafuru, lønn og ask finnes enda i Rensåsen
I 1932 ble det etablert et nytt plantefelt som besto kun av nordnorske planter og blomster. Det var Foreningen til Bodø bys forskjønnelse som sto bak dette.
I 1936 var det også plantet ut 500 furuplanter i Rensåsen. Til dette ble byens speidere engasjert.
Bodøs Maihaug
I 1932 ble det lansert et forslag om å gjøre Rensåsen om til et svar på Maihaugen ved Lillehammer. Her skulle det etableres et museum med en komplett nordlandsgård. Denne skulle plasseres på sørsiden av Rensåsen og ha en kunstig innsjø med naust og båter. Det skulle også etableres en friluftsscene for teater der man kunne ha historiske skuespill om Raud den Ramme og andre høvdinger. I forslagene lå også bygging av en restaurant. På nordsiden av Rensåsen skulle man få en minnemur der blant andre Petter Dass, byens ordførere og andre kjente personer som har hatt betydning for Bodø kunne hedres. Planene var framsatt av den kjente radiomannen Leif Jensson.
Dessverre, kan vi vel si, ble det ikke noe av disse planene.
I 1933 vedtok Bodø formannskap å innstille til bystyret om å kjøpe Rensåsen med påstående hus fra Chr. Jakhelln. Prisen var kr 120.000.-. Siden har Rensåsen vært i kommunalt eie.
Rensåsdagene
Rensåsdagene ble arrangert første gang i 1934 som en høsttakkefest. Det var underholdning av lokale krefter som korps, musikere og dansere. Sigurd Koch var en stor pådriver for dette arrangementet. Pengene de fikk inn gikk til fornyelse og opparbeidelse av Rensåsen park. I 1938 overtok Foreningen til Bodø bys forskjønnelse arrangementet. Halvparten av pengene som ble samlet inn gikk til Nordlands folkemuseum som skulle etableres i Bodøsjøen. I 1938 ble det også utloddet et radioapparat og ti sekker poteter fritt tilkjørt for å skaffe penger.
I 1939 ble innsamlede midler benyttet til inngjerding av den gamle tjæremilen og ombygging av dammen på Rensåsens sørvestre side. Det ble også beplantet ny busker. Tjæremilen finnes ikke mer, men lå der «andedammen» er nå.
Mellom 1940 og 1954 ble ikke rensåsdagene arrangert. I 1953 sto det i avisen en artikkel om at høsttakkefesten skulle arrangeres i 1954. Da hadde man fått nok elektrisk strøm etter krigens herjinger. I 1954 ble det også opprettet kantinesalg under rensådagene. Bodø og Omegns Lotteforening fikk den jobben.
Fra 60 årene var det idrettslaget Grand som påtok seg ansvaret for arrangering av Rensåsdagene. I 1966 vedtok Bodø formannskap å anskaffe en demonterbar scene og fyrverkeri. Prislappen ble på totalt kr 7.000.-.
I 1966 var det slutt på Rensåsdagene. Arrangementet ble flyttet til Aspåsen skole aula.
I 2016 kom det forslag om å gjennomføre Rensåsdagene igjen men det ble det ingenting av.
Utkikkstårnet, soluret og speildammen
I 1933 kom ideen om et utsiktstårn i Rensåsen og i 1935 var tårnet ferdigstilt. Agent M. Olsen forærte en avansert Zeiss langkikkert som da kostet 850 kr. Kikkerten ble bestilt gjennom urmaker K. Hansen. Kikkerten sto i Rensåsen i alle fall fram til 1951 ifølge byens aviser. Men så ble den flyttet til turisthytta på Rønvikfjellet pga. hærverk.
-
I 1933 var det anlagt 425 meter ferdiggrusete stier og et 620 kvadratmeter platå på Rensåsen. Utkikkstårnet kom opp i 1935 og kan sees øverst i bilde. -
Utsiktstårnet fra 1935. -
Tegningen viser soluret som var montert på solplassen i Rensåsen. I 1939 ble det utsatt for hærverk da ungdommer skrudde det ned og kastet det utfor bakken. -
Bygging av speildammen i 1939. -
Det kom nytt rekkverk i 1947. Bildet fra 1950-tallet. -
Ferdig dam i 1939.
I 1933 var det anlagt 425 meter grusete stier og et 620 kvadratmeter stort platå på Rensåsens høyeste punkt. Det var meningen at det senere skulle bygges en musikkpaviljong der oppe. Samme året ble det plassert ut ti benker. Solplassen, der soluret sto i 1935, og speildammen ble ferdigstilt i 1939.
Sangerhallen
Sangerhallen var et relativt stort byggverk som kom opp i 1937 og sto på sletta nord for Rensåsen. Da Bodø Domkirke ble bombet og ødelagt i mai 1940, ble Sangerhallen tatt i brukt som kirke fram til 1944.
-
Interimskirken i sangerhallen. Foto: Nordlandsmuseet/Einar Dyvik. -
Korpstreff Foto: Nordlandsmuseet. -
-
Også tennisklubben trente i sangerhallen.
22. mai 1940 ble Sangerhallen forsøkt bombet av tyskerne. Grunnen var at det oppholdt seg engelske styrker i og utenfor. 3 engelske soldater ble drept.
Men allerede første juledag 1940 kunne Bodø menighet åpne dørene til den nye interimskirka i Sangerhallen. Her var både orgel og kirkebenker på plass og julestemningen var til å ta og føle på.
Bodø videregående skole benyttet også Sangerhallen til undervisning fra høsten 1941. De hadde undervisning både formiddag og ettermiddag, men den 15. mars 1942 ble lokalene beslaglagt av tyskerne og undervisningen tok slutt. Sangerhallen ble etter hvert brukt som potetlager av tyskerne.
Etter 26. mai 1945 fikk den høyere skole igjen slippe til i Sangerhallen. Der fikk de disponere fem klasserom og ett lærerværelse og kontor.
Det var også flere som brukte Sangerhallen under krigen. Blant andre speiderne. De holdt troppsmøter utover våren i 1941. Men så ble speiderbevegelsen forbudt av tyskerne.
Tennisklubbens aktiviteter ble nok ansett som ufarlige. Derfor fikk de trene i Sangerhallen.
Sangerhallen ble revet i 1952.
Britene hadde etablert luftvern på toppen av Rensåsen. Batteriet ble fjernet igjen etter oppfordring fra byens myndigheter. De hadde lenge håpet på å holde seg utenfor krigshandlinger. Som «ikke forsvart by» ville Bodø som «åpen by» være beskyttet etter Haag konvensjonens artikkel 25. Men med engelskmennenes nærvær var det vanskelig å hevde det prinsippet.
Krigen
Tyskernes etablering i Rensåsen var et lett luftvern med tre stk. to-cm luftvernkanoner. Der var en lyskasterstilling, MG-stilling og fjellanlegg. Flere tyskerbrakker ble bygget og ble blant annet brukt som skolebygning. En Regelbau 630 MG-bunker er nevnt i et tysk dokument. Om den er begravd, fjernet eller om den ble bygget her i det hele og store vites ikke.
Referanser: Nordlandsmuseet, Nordlandsposten, Avisa Nordland, Thomas Lillevoll, Bodø Tidende, Nordland, Nordlands Amtstidende, Bodø kommune, Teigens fotoatelier og Bodø videregående skole 1880–1980
Hans-Gunnar Eldorsen, f. 1963, er en kjent numismatiker og har gitt ut flere skrifter om mynter og pengesedler. Han har i mange år jobbet innen byggenæringen, og skal som pensjonist jobbe med sine historiske interesser. Dette er Eldorsens fjerde artikkel i serien KJENN BODØ.