Ny by - Nye internasjonale innbyggere
Kirsten Springer Hasvoll
I 1962 åpnet jernbanen til Bodø med stor festivitas. I Aftenposten var overskriften: «Neger på toget». Det må ha vært en stor sensasjon. For på det tidspunktet bodde det ikke mange utlendinger i Bodø, iallfall ikke med mørk hud.
Togpassasjeren – en amerikansk musiker på vei til spillejobb på Monty – var en sjeldenhet i et utpreget hvitt og lite internasjonalt Bodø.
Bodø 2025
I 2025 er situasjonen en helt annen. Ca. 14% av Bodøs 54.000 registrerte innbyggere er født i utlandet – dvs. 6.500 personer. Flertallet av disse kommer fra Europa. Hovedøkningen har kommet de siste 15 åra, mest merkbar etter at EU ble utvidet og det ble fri flyt av arbeid mellom EU-land og Norge.
Den relativt sterke befolkningsveksten Bodø hadde mellom 2010 og 2015 skyldtes i all hovedsak tilflytting fra utlandet. Da denne ble redusert fra 2018 og utover, ble også folkeveksten i Bodø redusert. Nå i 2025 har veksten stagnert, med unntak av flyktninger fra Ukraina.
Hvem er Bodøs innvandrere? Hvordan har de påvirket Bodø? Hvor kommer de fra? Hvem er de? Hva gjør de? Det skal jeg prøve å belyse i totalt 3 artikler.
| År | Innbyggere i Bodø totalt |
Antall utenlandskfødte innbyggere folkeregistrert i Bodø |
Utenlandskfødte i prosent |
|---|---|---|---|
| 2000 | 41367 | 1122 | 2,7% |
| 2010 | 47282 | 2716 | 5,7% |
| 2015 | 50185 | 4476 | 8,9% |
| 2020 | 52357 | 5661 | 10,8% |
| 2025 | 53757 | 7360 | 13,7% |
| Land | 2025 | 2015 | Endring |
| Ukraina | 1045 | 38 | +1007 |
| Polen | 563 | 453 | +110 |
| Eritrea | 309 | 211 | +98 |
| Thailand | 251 | 166 | +85 |
| Sverige | 240 | 243 | -3 |
| Syria | 239 | 239 | +188 |
| Filipinene | 234 | 135 | +99 |
| Litauen | 214 | 206 | +6 |
| Somalia | 212 | 304 | -92 |
| Russland | 2017 | 181 | +28 |
Hvorfor kommer de hit?
Statistisk sett er tilflyttere fra utlandet delt inn i fire hovedgrupper:
- Flyktninger
- Familieinnvandrere
- Arbeidsinnvandrere
- Studenter, skoleelever/Au pair
Når en diskuterer innvandring må en være klar over at det er helt ulike regler for hver av disse gruppene. Innvandrere og flyktninger er ikke det samme, og de er i Bodø på svært ulike vilkår.
Bodø skiller seg ut med flere flyktninger enn gjennomsnittet i landet for øvrig, og har litt færre arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og studenter.
Hva gjør Bodøs innvandrere?
Å ha en jobb er helt avgjørende for å bli en del av Bodøsamfunnet og for å kunne forsørge seg selv. Det er mye fokus på flyktninger som ikke kommer raskt nok i arbeid, men det snakkes lite om at mange innvandrere har høyere arbeidsdeltakelse enn norskfødte.
| 2024* | Sysselsatte befolkning unntatt innvandrere |
Sysselsatte innvandrere |
| Bodø | 69,7 | 63,5 |
| Norge | 71,8 | 65,2 |
* Tallene viser kun hvor mange som har vært i jobb et visst
antall timer i året. Det viser ikke noe om heltid/deltid/vikar etc.
Grad av yrkesdeltakelse blant flyktninger avhenger først og fremst av hvor lenge de har bodd i Norge, kjønn og hvilket land de kommer fra. Det finnes detaljert statistikk på sysselsetting etter land. Arbeidsinnvandrere har jobb når de kommer, men er mer utsatt for permisjoner/nedleggelser enn norskfødte.
Bodø har lenge vært en kommune med høy sysselsetting av innvandrere, og fortsatt (2024) ligger Bodø litt over landsgjennomsnittet både for innvandrere og for øvrig befolkning. Det kan altså synes som om arbeidslivet i Bodø har klart å tilpasse seg denne nye målgruppen.
Hvor jobber alle disse fra utlandet? Noen arbeidsplasser er langt mer internasjonale enn andre, f.eks. sykehuset, byggebransjen, universitetet, buss/taxi, renhold, oppdrett, og ikke minst restauranter, og helse/velvære. På samtlige spisesteder og hoteller i Bodø vil en fort se at de aller fleste drives med internasjonal arbeidskraft, og mange utlendinger driver også sine egne spisesteder som har ført til at Bodøfolk sannsynligvis går mer ut, og spiser mer sushi enn kjøttkaker. Tenk Craig Alibones konditori, tenk Chonticha Tahai, tenk Tiger Sushi, Great Gandhi og Orion. En annen synlig internasjonal bransje er apotekene, hvor det er overvekt av farmasøyter med utenlandsk opprinnelse. Ingen stor bransje, men viktig. Stadig flere vitenskapelige ansatte på universitetet kommer langveisfra. På fakultet for biovitenskap og akvakultur er f.eks. svært mange av de vitenskapelig ansatte fra andre land, mange fra Asia.
Vi har også fått en rekke helt nye tilbud i byen som iallfall noen setter stor pris på. Massasjetilbud, alternativ medisin, velvære, hudpleie og negledesign for å nevne noen. I tillegg til spennende internasjonale matbutikker og håndverkere innen yrker som norskfødte nå knapt rekrutteres til, og som næringslivet etterspør (malere, bygningsarbeidere og frisører). Mange utlendinger kommer fra land hvor det er få offentlige arbeidsplasser og en stor andel som selv driver sin egen virksomhet. Det er derfor ikke overraskende at det er forholdsvis flere entreprenører fra utlandet enn det er for de som alltid har bodd her.
Og det er vel flere enn meg som er reddet av et renholdselskap, som vasker leiligheten.
SPRÅK – nøkkelen til arbeid og et godt liv
Skal en bli kjent med naboen, følge opp barna på skolen, delta i fritidsaktivitet, gjennomføre en utdanning, og ikke minst få en jobb, må en ha et minimum av norskkunnskaper. Vi som alltid har bodd her glemmer lett hvor avhengig vi er av «smalltalk» med naboen, med en kollega, med læreren og fotballtreneren. Flyktningene og familieinnvandrere har rett til norskopplæring, de øvrige må enten få hjelp av sin arbeidsgiver, følge nettkurs, eller lære seg selv.
Bodø Voksenopplæring er en stor aktør innen norskopplæring og samfunnskunnskap. Skolen er en av kommunens største skoler, men blir lite omtalt. Deres undervisning rettes i all hovedsak mot de som har rett til opplæring.
| År | Elever |
|---|---|
| 2016 | 450 |
| 2020 | 290 |
| 2025 | 535 |
Bodø voksenopplæring har tilpasset seg store svingninger, reduksjoner, økninger og midlertidige ansatte. De har høy kompetanse på dette spesielle læringsområdet. En slik institusjon burde vært brukt langt mer aktivt til norsk- og samfunnsopplæring rettet mot andre voksne som trenger norskopplæring - enn bare de som har rett på det.
Frivilligheten står for mye muntlig/dagligdags norskopplæring. Hit kommer i stor grad de som ikke får et offentlig tilbud. Det finnes flere språkkafeer i Bodø som alle er etablert de 10 siste åra. I en del arbeidsmarkedstiltak er det bygget inn norskopplæring, og det er kommet mange gode nettilbud, og noen få private aktører. Likevel er det mange som ikke får hjelp til å lære norsk, spesielt arbeidsinnvandrerne og studenter/skoleelever. Noen arbeidsgiver tar dette på alvor, for det er gjerne i tilknytning til jobb at det er aller viktigst å forstå de en samhandler med.
Skole og barnehage
Av de 8.670 barn/unge som bodde i Bodø i 2025 var 823 – eller 9,5% fra utlandet. 117 var i barnehagealder, 437 i grunnskolealder og 279 i VGO-alder. Dette er mange elever og tall som er viktige – både med tanke på skolekapasitet og ønske om å beholde unge familier i Bodø. Det er også en stor og relativt ny oppgave for skolene. I Bodø er det opprettet fire mottaksskoler, som gir grunnskoleopplæring til de som nettopp har kommet til landet; Bankgata, Østbyen, Hunstad og Rønvik. Videre finnes det en mottaksbarnehage – Regnbuen barnehage. Disse har spesialkompetanse for å bistå barn og foreldre som ikke kjenner norsk språk og dagligliv. Når elevene er ferdige ved disse skolene, flyttes de over til nærskolen. Ved disse skolene er det en del forskjeller på hva den enkelte skole tilbyr av tilrettelegging.
Bodø i endring 2015 - 2025
I 2015 kom mange flyktninger fra Syria. Bodø (som resten av Norge) var uforberedt på det store antallet, selv om det allerede bodde en del innvandrere her. Mange av oss som bodde her og som ønsket flyktningene velkommen, savnet Internasjonalt senter. Tilbudene om norskopplæring var betydelig redusert, og det var liten beredskap i samfunnet og arbeidslivet til å ta imot de mange som kom. Asylmottakene manglet helt tilbud. Det nye biblioteket var så vidt åpnet. Arbeidsgivere som trengte flere folk, visste ikke helt hvordan de kunne møte denne nye gruppa. De mange utlendingene som var her fra før hadde stort sett klart seg på egen hånd.
I 2015 og årene deretter skjedde imidlertid mye. Mange snudde seg fort rundt, og etablerte opplæring, fritidstilbud og det ble skaffet mange nye boliger. Språkkafeer, og idrettstilbud kom etter hvert på plass. Bodø2024 satte frivillighet på dagsorden. I dag er situasjonen en annen. Nå eksisterer mange og gode tilbud rettet mot innvandrere, og ikke bare mot de som er kommet hit som flyktninger.
Fortsatt lurer vi imidlertid på hvordan de nye blir tatt imot – på skolen, i arbeidslivet og i nærmiljøet, om regelverket de møter er mulig å orientere seg i, og om hvordan vi bruker deres kompetanse?
Et mer internasjonalt Bodø?
Fra skoleåret 2025/26 åpnet en internasjonal skole på Mørkved, som tilbyr internasjonal utdanning. (International Baccalauerate). Denne vil sannsynligvis få betydning for utenlandske familier som oppholder seg i Bodø. Det planlegges også et videregående skoletilbud knyttet til Bodin videregående rettet mot samme målgrupper.
Framover vil spørsmål knyttet til internasjonal bosetting også bli satt på agendaen gjennom etableringen av det nye NATO-senteret. Det bringer høyt kvalifiserte personell (som typisk også stiller høye krav til byen, og ikke minst, deres partnere som neppe vil være tilfreds med å gå hjemme dagen lang). Mange vil dessuten ha med seg barn og forvente at disse blir tatt godt imot.
Min oppfatning er at Bodø har utviklet seg til å bli en mer internasjonal by enn den var for 15 år siden. Folk flest tar godt imot utlendinger. Spesielt innenfor frivillighet og kultur er det mange Bodøværinger som engasjerer seg for å få nye tilflyttere til å trives. Stadig flere internasjonale innbyggere engasjerer seg og bidrar til endring i Bodøsamfunnet. Mange bedrifter lever godt med utenlandsk arbeidskraft, og ansetter nye. Det er imidlertid nesten umulig å ha oversikt over alt regelverk som berører de internasjonale innbyggerne. Mange tror fortsatt at innvandrere er det samme som flyktninger, selv om reglene er svært forskjellige. Det er også fortsatt for mange som ikke får relevant arbeid. Mangel på arbeidskraft i viktige bransjer har vi visst om i mange år, og jeg setter et stort spørsmålstegn ved hvorfor en ikke har kommet lengre i rekrutteringsarbeidet for å få flere ungdommer og innvandrere i jobb. Det er disse to gruppene som er vår viktigste arbeidskraftreserve. Det viktigste og enkleste en kan gjøre lokalt, er å gi flere god norskopplæring, gjerne kombinert med utdanning eller arbeid - rettet direkte mot arbeidsplasser som trenger arbeidskraft.
Frivillighetens rolle og kultur, og idrett og behovet for gode møteplasser vil jeg komme tilbake til i en senere artikkel. For det er i møte mellom mennesker at reell inkludering skjer, og vennskap oppstår.
Jeg startet med Aftenposten i 1962 og avslutter med Bodøs for tiden mest leste forfatter; Ørjan Karlsson. I hans siste bok treffer vi en kvinnelig afrikansk maskinkjører på søppelplassen til Iris som hjelper politiet i etterforskningen av flere mord. Tilflyttere langveisfra er gått fra noe nærmest sensasjonelt, til en helt naturlig del av hverdagen i Bodø.
.jpg)
Presentasjon av forfatter:
Kirsten Springer Hasvoll, født 1951. Oppvokst i en internasjonal familie i Tønsberg. 30 års erfaring fra offentlig utrednings/prosjektarbeid. Varaordfører 2004-2011, med oppgaver på inkluderingsspørsmål. Prosjektleder 2012-2018 i NFK for "Tilflytting og rekruttering fra utlandet". Frivillig i Norsk Folkehjelp, og driver bl.a. en språkkafe, "Kor for alle" og utflukter/turer.
Kilder: Alle tall er hentet fra IMDIS statistikkbank (IMDI er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Rapport fra Nordland fylkeskommunens Tilflyttingsprosjekt (2012-2019), og rapporter fra NAV omtaler også mye av det som omtales i artikkelen.