Kjenn Bodø med Stolpejakten

Fra Kjenn Bodø
Hopp til navigering Hopp til søk

Leif Magne Eggestad

Eksempel på stolpe plassert på Låter i Kjerringøy i 2020
Deltakere fra Språk kaféen til Norsk folkehjelp er klar for å prøve stolpejakten i 2024. Jakten på stolper bidro til å markere Bodø som Europeisk kulturhovedstad og vise fram byen for besøkende. Hele 800 deltakere i Eurogym gikk på jakt etter 150 stolper i godværet sist sommer. De oppsøkte dermed statuer, skulpturer, minnesmerker og gatekunsten i sentrum.
Ivrig stolpejeger har registrert et stolpebesøk og fått besøkspoeng.
Eksempel på stolpeplassering i 2024.
Blått skilt på Støver gamle skole
Eksempel på stolpeplassering i 2024. Foto Elisabeth Kongsbakk
Oversiktskart som viser fordelingen av årets stolper. De er tettpakket på denne illustrasjonen. Med kartet på appen får du god oversikt over detaljer og mulige veivalg.

Stolpejakt går ut på å finne merkede stolper plassert rundt om i kommunen. B&OI Orientering har siden 2019 tilbudt stolpejakt som et gratis aktivitetstilbud.

I Bodø har klubben hatt stolpejakt i Misvær, Skjerstad, Saltstraumen, Løding, Landegode, Helligvær, Mjelle, Kjerringøy og i mer sentrale bydeler. Oppsettene varierer fra år til år. «Gamle» stolper tas ned etter en sesong. I 2025 skal stolpejakten foregå fra Geitvågen, gjennom byutviklingsområdet til Hopen. 98 nye stolper er nå utplassert på denne strekningen.

Tilbudet er døgnåpent, tilpasset alle brukergrupper.

Konseptet er basert på at stolpejegerne skal gå, rulle eller sykle; det ønskes ingen biljakt! Stolpene har ulike farger; grønn, blå, rød og sort, og de fleste brukerne benytter Stolpejakt-appen til å registrere besøk. Den er gratis til å laste ned og bruke. For de som ønsker papirkart, så er det også mulig. En grønn stolpe er lett tilgjengelig for alle brukergrupper, mens en sort er mere krevende å finne. De aller fleste stolpene er plassert på skilt og stolper ved stier og veier.

I 2025 har o-klubben valgt å plassere stolper langt kysten, fra Geitvågen til Hopen, med mulighet for en litt lengre fottur over Rønvikfjellet. I sentrum kan du oppsøke kjente bygg med blå skilt. Slike skilt finnes også utenfor bykjernen:

Fra Løp via Ausvika til Geitvågen vil du passere Bodø Radio og Kringkastings-museum, kunne vandre på sandstrand, titte på sjeldne planter, kanskje se rådyr(spor) og benytte de nye tilrettelagte rasteplassene på et mye brukt utfartssted. Hvis været tillater det, så kan fotturen avsluttes med et forfriskende bad i Geitvågenbassenget.

Rønvik-fjellet har vært mye i fokus de siste år, men ikke alle kjenner til at den første veien opp dit ble bygd av BOT (Bodø og omegn turistforening).

Fra Linken er det god utsikt i alle retninger. I nærheten kan du nyte turmaten i den nye gapahuken som Bodømarkas venner har satt opp. Wood hotellet har også kafé. Derfra kan du fortsette på en sti ned til Skivika og vandre langs båthavna, før turen fortsetter til Bratten. Der finner informasjon om Rampetrappa til Via Ferrata og Bestefar varden. Her er det mulighet for stolpejakt i midnattsol.

Et naturlig utgangspunkt for Rønvikfjellrunden kan være å starte ved Rønvik kirke. Rundturen er litt over 9 km, med stolper på lett tilgjengelig steder.

I sentrum er årets stolper ved kjente bygg og museum, også ved skulptur og veggrelieff som mange daglig farter forbi. Du har også mulighet for å prøve «Parksjæfens stol» i Renåsparken underveis. Kunstneren bak dådyr-skulpturen ved «Norges Bank-bygget» og steinhoggeren som laget veggrelieffet «Jorden, skogen og havet» på Herredshuset vil dukke opp i Stolpejakt-appen når QR-koden skannes i årets stolpejakt.

Det kan jaktes stolper ved tidligere bankbygg som er ombygd til tinghus og kunstmuseum. Utenfor og innenfor disse byggene finnes det skulpturer og kunst som det er verdt å se på.

I årets stolpejakt inngår et besøk på Nedre Torv. Der kan en studere Jakhelln Brygge som er en arkitektonisk perle i byen. Løfter en blikket litt opp så vil en der kunne se et veggmaleri som viser "Bodø anno 1809" etter et originalmaleri "Situasjon af Hundholmen". Oppe på fasaden til nybygget kan en se et "glassmaleri" som heter "Jorden i jorden" som er laget av Thor Erdahl. Bildet kan kun sees fra utsiden er trykket på en folie av plast. Det vises svært tydelig i vårlyset.

Den opprinnelige Jakhellngården, kalt "Storgården", brant ned da byen ble bombet 27.mai 1940. Den nye Jakhelln-gården ble bygget som del av gjenreisningen av byen på slutten av 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet. Nå er den blitt en integrert del av nybygget. Inne i Jakhelln Brygge kan en se skulpturen «Himmelspel» av Harald Bodøgaard. I nærheten ligger også "Salmon Center". Dette forteller at det er lurt å se litt hit og dit når du går på stolpejakt og blir bedre kjent i byen.

På jaktturen til Rensåsparken og Hålogatun kan en lete etter stolper ved gamle grensesteiner. Du vil ikke finne noe statue av parksjæfen i Rensåsparken. Men det er likevel verdt å stoppe underveis der ved bysten av en av byens store handelsmenn (Sigurd Koch) som ivret for at parken ikke skulle bebygges, men bevares som friluftspark. Den gamle fylkesmannsboligen Haalogatun inneholder også bilder av Adelsteen Normann. Tandbergerne har også sine klubblokaler og samling der av produkter og historien til Tandberg Radiofabrikk.

Kanskje finnes det en stolpe ved «Ei moltemyr for alle» som har vært synlig i vinter? Moltebærskulpturene er skapt av kunstner Hege Gundersen mfl og bygget av skrapmetall. Moltebærene skal stå her i Elveparken i to år, og kanskje minne oss på å ta vare på den gavmilde naturen vi har?

I kulturåret fikk byen flere skulpturer og ny gamme ved bymuseet, moltebær ved Elveparken og flere skulpturer langs den nye kyststien fra Bodøsjøen til Mørkvedbukta.

På turen langs den nye og flott kyststien, som forventes ferdig ut på sommeren, vil en passere flere skulpturer tilknyttet prosjektet «Kunstkanten».

Hele kyststien er ennå ikke helt ferdig, men det er lett å komme fram til stolpene til fots. Sykkel kan også brukes. Langs hele stien er det kommet benker og rasteplasser.

Det er ikke bare utsikten mot Sulisfjell og Børvasstindan du kan se på turen fra Bodøsjøen til Hopen. Du vil også passere fortidsminner og gravrøster, se hvor Bertnes ullvarefabrikk en gang holdt til, titte på mineraler og bergarter ved Bertnes geosenter, ta en avstikker langs Futeleva, se fredet naust fra 1700 tallet og studere den franske hagen ved Andreasgården på Valle.

Når du kommer nærmere Tverlandsbrua, vil jakten på stolper fortsette langs den gamle veien rundt Hopen med bevart kystkultur, typiske Nordlandshus og «steinhvelvsbrua» fra 1890-årene over Hestsundet. Der vil du kunne se en minnestein med teksten «Hestsund Bro» fra 1896/97 som dessverre ligger på bakken. Hopen hadde egen butikk til 1984, også trelasthandel og det årlige sildeinnslag her er nok grunnen til at veien har fått navnet Sildstengvegen. Hans Carlso brygga, de andre bryggene, naust og nothuset vitner om hvor viktig kysten og silda var for folket her og for Bodø som by.

Veien under Hopshamran ble bygd på slutten av 1800-tallet. Den ble avløst av den 670 m lange og 20 m høye Tverlandsbrua som åpnet i 2013. Du kan gå, rulle eller sykle over brua.

Bauta-, lang- og minnesteiner finnes det flere steder i Bodø, og mange av de har vært brukt i stolpejakten. I år vil bautaen fra jernalderen på Fenes få besøk.

Det er satt ut 98 stolper i Bodø i år, også på steder som sikkert mange ikke har besøkt. Dette gir muligheter for trim, gode opplevelser og ny stedkunnskap. Underveis vil kan du ta en pause, prøve Parksjæfens stol og kanskje kjøpe «byens beste vafler» på Molokroken.



Om artikkelforfatteren

Leif Magne Eggestad, født 1949, er realist med hovedfag i fysikk. Han har undervist i mange skoler, vært rektor ved Bodin og Fauske videregående skoler og er en ivrig bruker av Bodø marka som o-løper og turgåer med og uten ski. (Alle foto er tatt av artikkelforfatter, unntatt ett av Elisabet Kongsbakk)