Inkluderingsarbeid i Bodø gjennom 25 år

VENNSKAP OPPSTÅR NÅR GJERDER RIVES

Av Anne-Kirsten Lyngstad

I 2009 besøkte ei musikkgruppe fra Burkina Faso Internasjonalt senter under Internasjonal uke. Turneen var finansiert av Norad/FN-sambandet. Foto: Anne-Kirsten Lyngstad.

Mat fra andre land var populære arrangementer. Filippinsk forening stor for maten i 2009. Legg merke til at biljardbordet var utmerket til servering ved slike anledninger. Foto: Anne-Kirsten Lyngstad.

Salg av rettferdige varer, også kalt «fair trade», er viktig i internasjonalt arbeid. Amal Mahagedera fra Sri Lanka tok imot kundene. Foto: Anne-Kirsten Lyngstad.

Fanen til Internasjonalt senter ble sydd av Siri Misvær, mens Bjarne Eriksen sto for snekkerarbeidet. Foto: Anne-Kirsten Lyngstad.

Cathrin Ifeoma Johnson - flittig gjest på lekerommet på lørdager. Veggmaleriet er laget av Tom Bjørnsen. Foto: Anne-Kirsten Lyngstad.

Innvandringsmotstandere uttrykte seg flittig i lokalavisa. Overskrift i leserbrev fra en sint gubbe i 1992. Klipp fra Nordlands Framtid.

Arne Myrdal var kjent over hele landet som en motstander av innvandring. I 1993 kom han til Bodø, og på torget møtte det fram 600 personer. Da Myrdal startet å tale snudde 300 tilhørere ryggen til den omreisende predikanten og gikk til Solparken. På et alternativt arrangement overrakk ordfører Per Pettersen Bodø kommunes miljøpris til Anne-Kirsten Lyngstad for hennes arbeid mot rasisme. Klipp fra Nordlandsposten.

Anne-Kirsten Lyngstad (1950) er oppvokst i Gran kommune på Hadeland. Hun tok bibliotekskolen i Oslo 1975. Har arbeidet som bibliotekar fra 1975 til 2000 ved Rana bibliotek, Oppland fylkesbibliotek og høgskolene i Bodø som i dag er Nord universitet. Daglig leder av Internasjonalt senter i Bodø i årene 2000 til 2018 på varierende stillingsprosent og lønn. Foto: Avisa Nordlands arkiv.

Året 1979 ble jeg bodøværing. Ny jobb som bibliotekar på daværende Nordland distriktshøgskole, og lengsel tilbake til fylket etter et tidligere opphold i Rana, bragte hadlendingen til det som skulle bli min nye heimplass.

Internasjonal solidaritet og antirasisme var fra før mine hovedmotiv for å være politisk aktiv. Dette engasjementet skulle det bli mer av, i en kommune der jeg vil tro fremmedfrykten var omtrent på samme nivå som i resten av Norge.

Fra 1980-tallet økte så smått antall asylsøkere og overføringsflyktninger til Bodø. I tillegg hadde stadig flere personer med innvandrerbakgrunn opphold gjennom familiegjenforening eller arbeidstillatelse, både i denne kommunen og landet som helhet.

Ikke alle så med blide øyne på dette. Noen steder kom det kraftige motreaksjoner.

Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) ble stiftet på Sørlandet, og de tok kraftige virkemidler i bruk. Mange vil huske Arne Myrdal og hans kumpaner med kjepper og stygg ordbruk. Han møtte også opp i Bodø og fikk motbør. Brumunddal huskes fremdeles for gateslag og angrep på innvandrere.

Nynazistiske grupperinger oppsto. 15 år gamle Benjamin Hermansen mistet livet på Holmlia i 2001 i et rasistisk motivert knivdrap.

I Bodø ble det stiftet lokallag av SOS rasisme. Styret fikk låne møtelokale på det trangbodde gamle biblioteket ved rådhuset. I min tid hadde de fleste medlemmene majoritetsbakgrunn. En gang spurte jeg en kjenning om han ville melde seg inn. Han var flyktning fra øst i Afrika. På flytende norsk kom det et tankevekkende svar: Vet du, dette med rasisme i Norge synes jeg strengt tatt ikke er mitt ansvar, for jeg har ingen problemer med folk fra andre land.

Det ble arrangert møter, demonstrasjoner og skrevet leserbrev. På ei dør har jeg fremdeles klistremerkene «Ikke mobb kameraten min» og «Ja til et fargerikt fellesskap».

Tidlig på 90-tallet oppsto ønsket om en møteplass for både innvandrere og norskfødte i Bodø.

Internasjonalt senter ble etablert, i et godt samarbeid mellom kulturkontoret, flyktningkontoret, SOS rasisme, andre foreninger og enkeltpersoner fra flere land.

Fra 1992 ga kommunen oss tillatelse til å låne leide lokaler i Sjøgata 37 for å arrangere lørdagskafe og andre aktiviteter. Det begynte i det små, men ble etterhvert et heldagstilbud med kurs, foredrag, besøk av skoler og barnehager, leksehjelp, kafe, musikkaktiviteter, lekerom, rettferdig handel og mye mer. Ikke minst åpent hus for den som ville treffe noen å prate eller spille bordtennis med, eller som trengte hjelp til noe. Informasjonsformidling og sameksistens lå som et fundament for senteret.

I dette arbeidet ble Fredric B. Johnson en drivende kraft. Med sin erfaringsbakgrunn formidlet han viktig kunnskap, og som musiker spredte han glede til unge og gamle. «Fredric-mat» ble en udiskutabel suksess!

Bystyret bevilget driftsstøtte i mange år. I tillegg ble det søkt om prosjektpenger fra nær og fjern. Utallige timer med ubetalt frivillig arbeid ble lagt ned fra enkeltpersoner og organisasjoner. Senteret ble organisert som en stiftelse med eget styre og egne ansatte.

For oss som nær sagt levde på denne adressen, er det rart å tenke på at der befinner det seg nå et hotell. For tomta ble solgt og bygningen revet noen år etter at Internasjonalt senter flyttet ut i 2013. Fair trade-butikken og enkelte andre aktiviteter kunne da fortsette noen år takket være velvillige eiere av Triangelheimen, som tilbød husvære i det koselige, dog huskalde, kråkeslottet i Storgata. I dag er også denne bygningen revet.

Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, FN-sambandets avdeling i Tromsø, og ulike foreninger var aktive i arbeidet for å skape et integrert samfunn for alle i Bodø. Ikke minst stilte innvandrerorganisasjoner og grupperinger fra stadig flere land opp, i ei tid da begrepet «våre nye landsmenn» ble brukt i beste mening. Internasjonal uke, FN-dagen og OD (Operasjon Dagsverk) ble markert med tyngde og faglig innhold, og fikk stor oppmerksomhet i mediene. Overskriften var «Verden i Bodø og Bodø i verden».

Det ble opprettet flere private asylmottak innenfor Bodøs grenser, enkelte med kraftig motstand fra naboer og andre innbyggere. Historier om kriminalitet og nye religioner florerte. For det meste roet det seg ned så snart beboerne kom på plass. Naboene slo ring og ble kjent med asylsøkerne som enkeltmennesker. Inkludering går begge veier. Vennskap oppstår når gjerder rives.

• 
  God stemning med debatt, mat og musikk på Internasjonalt senter, 1993. Klipp fra Nordlandsposten.
• 
  Etterlengtet tilbud om språktrening kom i gang i 2006. Frivillige stilte opp som leksehjelpere. Åse Schrøder i midten snakker med Rita Ivarrud fra Argentina og Kate Arhin fra Ghana. Klipp fra Avisa Nordland.
• 
  «Verden i Bodø» i Bodø kulturhus, på den tid i Aspåsen skole. Representanter for kurdere, filippinere, chilenere, flyktningkontoret, kulturhuset, voksenopplæringa m.fl. Klipp fra Nordlandsposten, 2001.

Det ble selvsagt også jobbet med utfordringer knyttet til økt innvandring, men heldigvis på en mer konstruktiv måte enn da FMI herjet som verst. Nett-trollene som nå sitter hjemme ved skjermen og vet best, var ikke synlige på den tida jeg var mest aktiv. Det skal mer mot til å forfatte et innlegg og be om å få det på trykk i avisene, eller for den saks skyld skrive et rasende brev og sende det i posten til enkeltpersoner. Jeg fikk noen sånne.

I dag drives inkluderingsarbeidet på nye måter og gjennom andre kanaler. FMI er taus, men rasismen er dessverre ikke død, om vi kaller den hverdags eller ikke. Det kreves vedvarende oppmerksomhet, kloke politikere og mange frivillige for å gjøre samfunnet til et godt sted for alle, uansett bakgrunn.

• 
  Bodø bys miljøpris 1993 gikk til antirasistisk arbeid. Klipp fra Nordlands Framtid.
• 
  Etterlengtet tilbud om språktrening kom i gang i 2006. Frivillige stilte opp som leksehjelpere. Åse Schrøder i midten snakker med Rita Ivarrud fra Argentina og Kate Arhin fra Ghana. Klipp fra Avisa Nordland.
• 
  Fortvilelsen var stor da kommunen varslet nedskjæring i tilskuddet til Internasjonalt senter. Klipp fra Avisa Nordland 2008.
• 
  Sebastian fra Tyskland var en av mange studenter og andre interesserte som praktiserte på Internasjonalt senter i 2009. Klipp fra Avisa Nordland.

• 
  GInternasjonalt senters salg av rettferdige varer fortsatte etter at stiftelsen flyttet ut fra Sjøgata 37. Styremedlemmer gjorde jobben på frivillig basis i 2015, her i Dronningens gate. Klipp fra Avisa Nordland.
• 
  Den internasjonale fairtrade-dagen ble markert i alle år. Internasjonal solidaritet i praksis, 2017. Klipp fra Avisa Nordland.