Industrieventyret Ludolf Olsens mekaniske verksted - 1941 – 1977
Industrieventyret Ludolf Olsens mekaniske verksted - 1941 – 1977
Bodø er gjennom historien kjent for sild og handel, krig og fred, utdanning og transport. Men industrien er viktig del av utviklinga som ikke framheves så ofte. Ludolf Olsen var en dyktig og anerkjent håndverker i Bodø. Han startet et mekanisk verksted da byen skulle gjenoppbygges. Mannen og firmaet var kjent for godt arbeid og gode produkter. Svært mange bygg og installasjoner som vi ser rundt oss hver eneste dag har Ludolf og hans arbeidere utført og montert. For mange i Bodø - et ukjent industrieventyr.
Ludolf Olsen ble født i 1913, og vokste opp i Breivika i Bodø. Han var eldst i søskenflokken på seks. Faren hadde skyssbåt og fraktet både lensmann og prest, lege og pasienter. I noen år styrte han fyret på Nyholmen. Her var veggene så tykke at Ludolf kunne sove middag i vinduskarmene. Ludolf giftet seg med Amy Amundsen sommeren 1936. De fikk fire barn – tre jenter og en gutt.
Før andre verdenskrig gikk Ludolf i lære hos mekaniker Kristian Eilertsen i Sjøgata 10. Her ble han til 1941. Etter læretida tok han små oppdrag for bedrifter og private i nærmiljøet. Olsen startet eget verksted 5. mai 1941. Bodø var utbombet, krigsødeleggelsene var enorme både i by og omegn. I ruinene av Samvirkelagets bygg i Storgata, fikk han leie et verkstedsrom på 30 kvm. Firmaet ble værende der i fem år. Ved krigens slutt hadde han tre ansatte.
Den første tida ble det utført forskjellige reparasjoner, især på laste- og fiskebåter. Han hadde egen smie, og kunne utføre smijernsarbeide. Etter frigjøringa flytta han i 1946 bedriften til sin egen verkstedbrakke ved kaia, i området hvor Radisson ligger nå.
Ludolf konstruerte en ny type selvutløsende sand-/saltgrabber. Da slapp en mann å stå i nede ved grabben og løse ut lasten. Det ble produsert flere hundre grabber i årene etterpå. På denne tida skulle byen gjenreises og arbeidsoppdragene ble etter hvert mange. Det måtte ansettes flere arbeidere og bedriften vokste. «Fra enmanns-verksted til millionbedrift» var overskrifta på en helsides reportasje i Nordlands Framtid i 1968.
På de fleste store bygg i Bodø utførte bedriften mye av jern- og metallarbeidene.
I 1949 var Bodø folkeskole (Bankgata skole)[1] og Bodø off. høgre almenskole (Bodø vgs.)[2] klar for innflytting. Bedriften L.O. mek. verk. hadde mye av jern- og stålarbeidene på skolene.
I 1950-årene startet han produksjonen av en bensinmotor beregnet på mindre fiskebåter. Motoren fikk navnet ARVE, og det ble produsert 22 motorer. I 1952 var Ludolf på Riksmessa i Tromsø. Her var motoren på utstilling. Den siste motoren ble produsert i 1959, og er nå donert til Kystlaget Salta i Bodø. Den står i deres lokaler på Nyholmen, vises fram og startes opp ved spesielle anledninger. Motoren blir tatt godt vare på av motorentusiaster.
Da Domkirka ble bygget hadde L.O. mek. verk. mange arbeidsoppdrag med montering og kunstutsmykning, både inni og utenfor kirka. I en nisje på sørveggen står en skulptur av Petter Dass. Over inngangsdøra står en stor Kristusfigur – Den seirende Kristus. På nordveggen ble det i 1969 montert en bronsestatue av Bodø Bys grunnlegger Mathias Bonsak Krogh. Skulpturen var en gave fra Bodø Sparebank til Bodø by i anledning 150- årsjubileet i 1966.
-
Ludolf konstruerte en ny type selvutløsende sand-/saltgrabber. Da slapp en mann å stå nede ved grabben og løse ut lasten. -
Den siste modellen av Arve-motoren har Kystlaget Salta overtatt. Motoren var bensindrevet og ble utkonkurrert når den dieseldrevne SABB-motoren kom på markedet. Diesel var mindre brannfarlig enn bensin. -
I 1950-årene startet han produksjonen av en bensinmotor beregnet på mindre fiskebåter. Motoren fikk navnet ARVE, og det ble produsert 22 motorer. -
I 1952 var Ludolf på utstilling i Tromsø med ARVE-motoren. Riksmessa var et nasjonalt arrangement som varte i to uker og trakk utstillere og kunder fra både Nord- og Sør-Norge.
Værhanen på taket over menighetssalen gullkulene på kirketårnet og gruppen av Kristus på korset med Maria og Johannes plassert under triumfbuen i koret - er noe av domkirkejobbinga. Trekanten over inngangspartiet til Olavskapellet ble smidd og montert av Ludolf selv. Romertallene 1030-1956 indikerer Olav den Helliges dødsår og Bodø domkirkes vigselsår. Kirka ble innviet 14. oktober 1956.
-
Postkort av domkirka fra ca 1960. Kristus over inngangsdøra har ikke kommet på plass og nisjen i tredje etasje mangler sin «Petter Dass». -
Værhanen under produksjon -
Biskop Mathias Bonsak Krogh – 1754-1828 – ble Nord-Norges første biskop i 1804. Han talte Bodøs sak på Stortinget 1815-16 da vedtaket om å etablere en kjøpstad (by) på Bodøhalvøen ble vedtatt. Merk deg de to små statuene ved hans føtter, Bodø bys grunnleggere, kjøpmannen og fiskeren. -
Fagfolkene hos Ludolf Olsens mek. Verk. Gjennomførte mange luftige monteringer både innom- og utomhus.
-
Dikterpresten fra Alstahaug – Petter Dass 1647-1707 – har hilst både fly og bodøværingene velkommen siden sommeren 1961. -
Værhanen til menighetssalens tak under produksjon på verkstedet. -
Spiret på toppen av domkirketårnet ble montert av Ludolfs arbeidere. -
Bodin kirke fikk en løkkuppel, gjerne kalt takrytter, under restaureringa i 1964. På toppen av kuppelen monterte verkstedsfolkene et nytt kirkespir. Har du noen gang lagt merke til spiret? -
Trekanten over inngangspartiet til Olavskapellet ble smidd og montert av Ludolf selv. Romertallene 1030 og 1956 er Olav den Helliges dødsår og Bodø domkirkes vigselsår.
Det ble etterhvert behov for reparasjoner og vedlikehold av flere av kirkene i fylket. I Skjerstad ble det satt opp gelender (1959), og Bodin kirke måtte ha nytt kirkespir etter restaurering i 1964. Også Metodistkirka i Bodø hadde behov for reparasjon og oppgradering.
Bedriften fikk etterhvert behov for større arbeidslokaler, og i 1958 flyttet de til byggmester H. Apenes bygg i Konrad Klausens vei. Her leide Ludolf første etasje til firmaet og sine 12 ansatte. Også her hadde han smie.
Nye og større oppgaver var i vente. I 1962 sto det i Nordlands Framtid: «Bodø-firma satser på framtida. Ludolf Olsens nye verkstedhall - en revolusjon i byggeteknikk».
Der var stor verkstedhall, spiserom og 2 hybler. Alt med elektrisk oppvarming. Bygget fikk eget verktøyrom, som en person alltid hadde ansvar for. Allerede under innflytting hadde Ludolf tanker om utvidelse av bygget. Han hadde også ønske om større og bedre sandblåsingsutstyr. Det ble ikke noen utvidelse, men nytt sandblåsingsutstyr kom til senere.
-
Rådhuset i Bodø skulle bygges, og firmaet fikk mange arbeidsoppdrag der. Montering av havørna på framsida og storskarven på baksida av bygget. Billedhogger Dyre Vaa laget fuglene som kom på sokkel i 1961. -
Ludolf Olsen med storskarven som ble plassert på nordsida av rådhuset i 1961. I dag, etter at rådhuset fikk ny hovedinngang mot Norges Bank, har de to fuglene byttet plass. -
Rådhustårnet urviserne
Rådhuset i Bodø skulle bygges, og mange arbeidsoppdrag ble det også der. Oppsetting/ montering av havørna på framsida og storskarven på baksida av bygget. Billedhogger Dyre Vaa hadde produsert begge, og fuglene kom på sokkel 1961. I tillegg ble det produsert og montert viserne til fire urverk på tårnet, og utsmykkinga foran balkongen i andre etasje. Urviserne er av kobber og belagt med bladgull.
Smijernsarbeidet på Norrøna hotell og Saltvern Skole ble også en jobb for bedriften. Etter hvert ble det oppsetting av flere større stål- og jernkonstruksjoner i Bodø: Bilhallen til Nordvik, lager til Haneseth på Stormyra, mellombygg og lager ved Bodø Havn, verkstedhallen til Rappfabrikken, garasjer på Burøya, jern- og stålarbeidet til Fylkeshuset. Da bryggeriet skulle montere nye og større tanker til brygging av øl, ble disse sveiset og montert inni bygget.
Bedriften produserte 1300 dørkarmer av stål, og monterte alle gelendrene til hele høyblokka til sykehuset. Branndører og luftverndører til industri- og tilfluktsrom ble produsert i store mengder. De eksisterer ennå i mange bygg omkring. Bedriften produserte også oljetanker opp til 10 000 liter.
-
Aspåsen skole - adventstid -
Under bygging av Aspåsen skole, hadde L.O. mek. verk. mange arbeidsoppgaver, bl.a. med store takdragene i bygningen. Disse konstruksjonene bærer fremdeles taket.
Da Aspåsen skole skulle bygges, hadde L.O. mek. verk. mange arbeidsoppgaver. De store takdragene i bygningen ble laget og montert av bedriften. Disse konstruksjonene bærer fremdeles taket, selv etter nylig restaurering. Bygget har jo en spesiell utforming og mange kalte den «Trekkspillskola». Skola sto ferdig til Bodø bys 150-årsjubileum i 1966. Samme år kunne bedriften Ludolf Olsen mek. verk. feire 25-årsjubileum. Til denne markering ble det utgitt et jubileumshefte om bedriften.
Elkem Salten Verk i Sørfold ble på 60- og 70-tallet en viktig kunde. På denne tid var verket et av Europas største smelteverk, som produserte silisium og silisiumprodukter av mineralet kvarts. I 1968-1972 var det bygging av skorsteinene på verket. To av disse ble laget og montert av bedriften L.O. mek. verk. I tillegg ble det produsert kjølekasser, tappevogner og en mengde ekstrautstyr I disse årene ble det også laget store tappeøser og produksjonsutstyr til «det store utland»
-
Kjølekasser til Salten Verk -
I 1971 ble det laget og sendt utstyr til silisiumverk i Sør- Afrika, store rør i stål, som skulle være på toppen av smelteovnen. -
Enorme tappeøser for flytende metall ble sendt til Canada i 1973.
I 1971 ble det laget og sendt utstyr til silisiumverk i Sør- Afrika , store rør i stål, som skulle være på toppen av smelteovnen. Det ble også sendt tappeøser til Canada i 1973.
Spesielle oppdrag huskes godt: Ei stor kirkelysekrone skulle restaureres. Denne gikk på elektrisitet, men skulle tilbakeføres til gammel belysning med stearinlys. Da jobben var utført, og lysekrona skulle sendes tilbake til hjemstedet, måtte den bygges inn i en stor trekasse. Her måtte den henge stabilt. Det ble et svært tungt kolli, som ble sendt nordover. En hendelse på Landbruksskola i Bodø: En ståldrager skulle skjæres bort. Her måtte det brukes skjærebrenner, og brannfaren var stor. Brannvesenet sto klar i tilfelle brann i det gamle ærverdige bygget. Oppdraget gikk heldigvis bra.
Ludolf Olsen mek. verk. fikk mye ros og god omtale, både i avisene og på folkemunne. Ikke alt kom på trykk. Bedriften hadde i alle år svært dyktige og etterspurte mekanikere og kontoransatte. Ludolf måtte dessverre ofte si fra seg nye ordrer pga. allerede igangsatte arbeidsoppgaver. De fleste i arbeidsstokken hadde sine spesialfelt. Der var bl.a. dreiere, sveisere, platearbeidere og sandblåsere. Likevel var alt arbeid viktige brikker i offentlig og privat næring i inn- og utland.
I 1966 bygde Ludolf hytte i Vågsbotn. Han var glad i båtlivet, og var ofte på sjøen etter laks. Den største han dro var på 21,7 kg. Han bygde sin egen fritidsbåt og den ble til stor glede for hele familien. Ludolf Olsen døde 19. mars 1974 etter et kort sykeleie, kun 60 år gammel.
-
Ludolf Olsen og Amy Amundsen giftet seg i 1936. En rolig middag med 17 gjester og uten alkohol. Et glass ble knust. Brunstad kafe lå ved siden av Løvold på kaia. -
Amy og Ludolf Olsen fikk fire barn, Arve, Vigdis, Sølvi og Sigrid.
Omkring 1966 startet sønnen Arve Olsen i bedriften. Arve drev firmaet inntil den ble solgt til Harry Nymo i 1977. Den nye eieren endret navnet til Nymo Maskin A/S mek. verksted.
-
Arve Ludolf Olsen, f. 1948, er sønn av Ludolf Olsen som artikkelen omhandler. Arve har jobbet i verkstedindustrien hele sitt arbeidsliv. Etter avsluttet arbeid hos Nymo Maskin A/S mek. verksted og korte perioder hos to andre verkstedbedrifter, utdannet han seg til datateknisk tegner. De siste 25 yrkesårene var han ved teknisk avdeling hos Rapp Bomek. Arves store interesse er foto, data og friluftsliv. -
Ektefellen Marit Johanne Olsen, f. 1949, er også fra Bodø. Marits yrkesliv var ved nevrologisk avdeling på Nordlandssykehuset fra 1982 til 2016. Etter faglig påfyll innen klinisk nevrofysiologi Tromsø var hun klinisk nevrofysiologitekniker i Bodø. Marits interesser er innen slektsforskning, foto og friluftsliv.
