Hunstadmarka del 2 - Galnåsen
«Galnåsen – der vil vi bo, dessuten har vi parkett på do»
Av Steinar Skogstad
Høsten 1975 flyttet de første beboerne inn på Galnåsen. Dette var det første boligfeltet som sto ferdig på Hunstad øst, senere døpt til Hunstadmarka. Den nye bydelen skulle på kort tid avhjelpe en prekær boligmangel som følge av flystøyproblemene. Utmarka på Hunstad ble omkalfatret. Det var knapt stein tilbake på stein etter utbygging av veier, tekniske anlegg og opparbeiding av tomtene. Etter 50 år er sår i landskapet grodd. Bolighusene er velstelte. Trær og beplantninger gjør det trivelig å ferdes i området. Folk har i mange år bodd tett innpå hverandre i et hyggelig naboskap.
Bakgrunnen
Planarbeidet startet tidlig på 70-tallet. Utbygginga av bydelen ble styrt av en egen prosjektledelse. Galnåsen var ett av tre felt med småhusbebyggelse, i hovedsak rekke- og kjedehus. Her ble det åpnet for selvbygging med ulike grader av beboerstyring. Galnåsen ble tildelt samarbeidende grupper av selvbyggere. Dette var et nytt grep i Bodø. Knappe frister for realisering innebar et stramt regime i gjennomføringen, noe som ble heftig diskutert. Men feltet ble overtegnet da de første 100 deltakerne skulle velges ut ved loddtrekking.
Bebyggelsesplan og boligtyper
Detaljplanleggingen ble overlatt til lokale arkitekter. Sivilarkitekt Dag Neiden i arkitektfirmaet BOARCH fikk ansvaret for å tegne ut en bebyggelsesplan og boligtyper. Galnåsen skulle bli et bilfritt område. Parkeringen ble lagt til Hunstadringen i utkanten av feltet. Den enkelte bolig fikk atkomst via gangveier. Trafikkløsningen har vært diskutert i 50 år, til noens glede og andres ergrelse.
Det ble utformet noen få boligtyper, med variasjoner. Arkitekten vektla strukturen i bebyggelsen, ikke det enkelte hus. Dette åpnet for oppfinnsomhet og fantasi ved utforming av påbygg/tilbygg og detaljer. Neiden uttalte senere at: «området har blitt levende og variert, samtidig som helheten er bevart». Vi må gi han rett i det.
Krevende anleggsarbeider
Lille julaften i 1974 ble det enighet med Ing Per Gulbransen om grunn- og betongarbeidene. De startet 20. januar 1975 etter at Husbanken hadde innvilget de første lånene. Anleggsarbeidene ble krevende med bl.a. store masseflyttinger. En ekstrem snørik vinter i 1975 gjorde det ekstra vanskelig for entreprenørene. I april kunne Mesterhus starte med trearbeidene for de første husene. Allerede i slutten av august flyttet de første inn i Stokkstein, husrekka langs Hunstadringen. Det siste huset ble overlevert fra Mesterhus i oktober 1976, 1,5 år etter at byggearbeidene startet.
Galnåsen var i sin tid et stort byggeprosjekt, men ikke spesielt teknisk utfordrende. Tidsfaktoren var imidlertid stram. Dessuten skulle 120 eiere opptre som en byggherre i ulike sammenhenger. Naturlig nok var ikke alle enige i alle beslutninger. Stort sett gikk det bra. Byggeregnskapet ble først avsluttet i 1980. Da ble et overskudd på ca. 74 000 kroner (eller 345 000 2024 – kroner) avsatt til et Galnåsen-fond som skulle disponeres av velforeningen.
Hver bolig kostet i gjennomsnitt ca. 253 000 1975-krover, eller om lag 1,2 mill. 2024 – kroner (konsumprisindeksen).
Faglig sett var folk flest rimelig godt fornøyd med utformingen av Galnåsen. Resultatet kunne noen år senere stolt vises fram for en «postcongresstour» som ble arrangert etter årsmøte i Oslo World Federation of Housing and Planning. I bussen med en stopp utenfor vår bolig, betraktet en de amerikanske damene den nedenforliggende husrekken og uttrykte tørt: «- I suppose, it’s here the working class live». Hvilket var en god observasjon!
I 2000 ga velforening ut et hefte med et tidsbilde av Galnåsen de første 25 årene. Vi var bl.a. innom navnesettinga. Adressen Galnåsen reiste jo spørsmål noen ganger. «Ja, du vet der de gale bor!» kunne bli svaret bli, noe avvæpnende. Eiendomsmeglere synes den dag i dag ikke at dette er navn som gir noe løft i salgsprosessen. Det blir fort omskrivinger som «Øvre Hunstad». Omslag jubileumshefte Galnåsen 25 år med flybilde av feltet og med trillingene Joakim, Amanda og Adrian Bredesen Borge som flyttet inn i Galnåsen 32
«Galn» eller «gar’n» forklares som et dialektuttrykk for «yr og glad», kanskje med kobling til utmarksbruken og sommerfjøs med «gar’n» budskap. Beboerne søkte bystyret om nye veinavn, uten hell. På årsmøtet i 1989 ble det fremmet et muntlig forslag om å endre navnet fra Galnåsen til Solåsen!
Skolestart 1981 der rektor Oddbjørn Kristoffersen tok imot førsteklassingene. Dette skjedde utenfor ny paviljong som var satt opp på skoleplassen der det i 2025 står lekeapparater. Dette var ett av de mange byggetrinnene for Hunstad barneskole.
Folk på Galnåsen
I 1980 ble det gjennomført en folke- og boligtelling. Fem år etter innflyttingen bodde det 446 personer på Galnåsen. Det var en ung befolkning med 186 barn (42 %) under 16 år. De ble etter hvert voksne. Mange har flyttet ut. Generasjonsskiftet er med andre ord på gang. I 2024 bodde det 318 personer på Galnåsen, og nye barnefamilier kommer til stadig.
I 1980 var Galnåsen et speilbilde av Bodø mht. yrkesaktivitet i ulike bransjer. Folketellingen i 1980 tok med momenter som i dag virker noe underlige. Det nevnes at 90 husholdninger hadde telefon i boligen. Dette var i en tid da man delvis konkurrerte om ledige nummer hos Televerket – og lenge før mobiltelefonenes inntog.
Etter 25 år ble det konstatert at ca. halvparten av «urinnvånerne» fortsatt bodde på Galnåsen. Fortsatt er det mange som holder stand. Omkring 20 familier har fremdeles tilhold i feltet etter 50 år. Det er dessuten noen barn av urinnvånerne som har kjøpt seg bolig på Galnåsen.
Velforeninga – engasjement for fellesskapet
I 1978 ble det stiftet en velforening med formål å fremme beboernes felles interesser, arrangementer og andre tiltak arbeide for økt trivsel i boligfeltet. Styreprotokollen for de første 25 årene viser at sosiale aktiviteter, parkerings- og trafikkforhold, opparbeidelse og utstyr av lekeplasser, krav om skoleutbygging og bedre bussforbindelser, beplantning og grendehussaken. Det var et ønske om å bygge et grendehus i Hammarlia rett overfor skolen. Så var det også noen «nei» saker, bl.a. om etablering av kiosk ved Hesteskoens butikkprovisorium på skoletomta og et større kvartsbrudd i Hammarlia. Treplanting på fellesarealer sto også på dagsorden. Velforeninga engasjerte seg i opparbeidelsen av Limyra som i mange år framsto som et vått brakkland. Hit ble også bevilget penger fra Galnåsen-fondet. Og etter mye dugnad ble ei populær ball-løkke opparbeidet, det ble plantet trær og myra ble tilsådd. Kommunen tok etter mange år ansvar for Limyra der en velbrukt kunstgressbane ble anlagt i 2009. Folk i Galnåsen samarbeidet med naboskapet om anlegg av alpinbakke, ski- og akebakke og en gapahuk i Hammarlia.
Velforeninga arrangerte en godt besøkt jubileumsfest 4. november 2000. Det ble forfattet flere sanger som fortalte om boforholdene på Galnåsen, bl.a. i en sang som harselerte med rigide krav om brune hus (med små variasjoner). Sangen «Det har vi!» («Grinisangen») tok for seg byggeprosessen, utforming av boligene som «stærkassehus», hus uten kjeller og skorstein, lister av plast m.m. Men konklusjonen var at vi nå har vi det meste. «Galnåsen – der vil vi bo, dessuten har vi parkett på do» (som gikk gjennom alle versene).
Om forfatteren:
Steinar Skogstad, beboer på Galnåsen i 46 år, fra 6. mai 1976. Ansatt i Bodø kommune i ulike stillinger i noen tiår. Hadde ingen formell rolle i planlegging av Hunstadmarka og Galnåsen.
| Fakta om Galnåsen |
|---|
|
Ca. 65 dekar 124 boliger, hvorav to tidlig brukt som skole Netto tomt ca. 300 m² Eneboliger i kjede/rekke Boliger tildelt av kommunen, beboerstyrt utbygging Gangveier til boligene, felles parkeringsplasser Reguleringsplan 1972, bebyggelsesplan og boligtyper 1974 Anleggsstart januar 1975 Første innflytting august 1975 Over halvparten av «urinnvånerne» bodde fortsatt på Galnåsen 25 år etter innflyttinga. |