Hunstadmarka del 1

Fra Kjenn Bodø
Hopp til navigering Hopp til søk
Hunstadmarka / Hunstad øst ligger ca. 7 km fra bykjernen. Bydelen ble utbygd i perioden 1974 – 1980. Kartet viser dagens situasjon med de enkelte boligfeltene.
De militære jagerfly presset den planlagte boligbebyggelsen ut av flystøysonen. Først i utmarka til Hunstadgården var det en akseptabel støybelastning.
Oversikt over Hunstadgården fra Hunstadlia en gang på 1960 – tallet. Opphavet til bildet er ukjent.
Første utkast til reguleringsplan for Hunstad øst, tegnet av Cappelen og Rodahl ca. 1970. Dette er en prinsippløsning. De enkelte boligfeltene ble detaljert i bebyggelsesplaner. Tomta for den nye videregående skole var først tegnet i Hammarlia / Osphaugen, øverst til høyre i planskissen.
8 etasjer på Galnåsmyra møtte kraftig motstand fra lokale arkitekter. Dette resulterte i at departementet godkjente reguleringsplanen med formål boliger på Galnåsmyra, men utnyttingsgraden måtte revurderes. Dermed ble høyblokkene lagt ned. Alle boligene fikk dermed bakkekontakt.
Mange hundre interessenter sto i bolig køen, de fleste med ambisjoner og ønskemål om å skaffe seg egen (ene-)bolig på en størst mulig tomt. Dette kunne vanskelig forenes med tett utnytting og hensynet til kostnader som Husbanken kunne akseptere.
Nordlandsposten 25.03.1972

50 år siden bydelen Hunstadmarka vokste fram, «ute på landet» (artikkel 1)

Av Steinar Skogstad

Det er 50 år siden de første flyttet inn i bydelen Hunstad øst / Hunstadmarka. Flystøyen presset ny boligbygging 7-8 km bort fra sentrum. 800 boliger ble bygd i rekordfart. Service kom gradvis etter, over flere år. Hunstadmarka ble den første store brikken i båndbyen mot Tverlandet. (Artikkel 2 vil handle om Galnåsen).

Bakteppet – flystøy, jordvern og landskapet former byen

Bodø og Bodin kommuner ble slått sammen i 1968. Den nye kommunen hadde rundt 30 000 innbyggere i 1973, etter en høy vekst i hele etterkrigstida. Mange var innflyttere fra nabokommunene. Årlig bygde man 300 nye boliger for å dekke behovet. De fleste bodde ganske tett og nært sentrum. Både planer og grunnlagsinvesteringer var lagt rette for en sammenhengende boligbygging videre østover, først gjennom til Bodøsjøområdet. Men flystøyen fra Starfighteren var til plage for mange. I skolekomplekset i Bankgata ble undervisninga ofte satt på pause når jagerne lettet og landet. Og flystøyens mulige helseskader kom på dagsorden. Statlige myndigheter bestemte at ny boligbygging i hovedsak måtte skje utenfor støysonene. Kommunen vedtok en byutvikling østover i retning Tverlandet, utenom flystøy og dyrka mark. Her var det også utviklingsmuligheter for den nye distriktshøgskolen med et arealbehov på brutto 1 000 dekar. Støysonen strakte seg ut til vegkrysset på Hunstadmoen. Arealer nært opp mot flystripa i sentrum, i Bodøsjøen og på Alstad kunne (med få unntak) heller ikke brukes til boligformål.

Den nye bydelen ble dermed planlagt i utmarka på Hunstadgården.

Mange utfordringer

Med dette bakteppet ble 1970- årene en meget krevende periode for Bodøsamfunnet. Boligtilbudet ble halvert over kort tid. Køene vokste. Kommunen måtte på kort tid legge til rette for en omfattende boligbygging i utmarka på Hunstad, på nordsida av riksveien og jernbanen. Lite og ingenting av teknisk infrastruktur var forberedt i et meget kupert terreng. Heller ikke grunnerverv. Dyrka marka på sørsida av rv80 ble vernet. Kommunens ønskemål om en rask overtakelse og byggemodning av arealer kom brått på både gårdbrukerne og andre beboere. Mange følte seg overkjørt.

De første planskissene ble laget i 1970. Et par år senere ble hovedinnholdet i reguleringsplanen og bydelen bestemt. Målet var først å realisere vel 1 200 boliger i løpet av 3 – 4 år. Dette for å dekke mest mulig av boligunderskuddet over kort tid. Boligbyggelagets arkitekt hentet inspirasjon fra høyblokkene på Romsås i Oslo. På Galnåsmyra ble det først foreslått blokker i inntil 8 etasjer. Dette sa departementet nei til etter kraftige protester fra både lokale arkitekter og fylkesmannens fagfolk. Det ble vist til uheldige eksempler og følger av slike boligkompleks, også i Nord-Norge.

Boligtallet i Hunstad øst ble nedskalert til ca. 800. Galnåsmyra fikk mange likhetstrekk med Risvollan i Trondheim.

Boligene var fordelt på feltene Galnåsen (124), Storgjerdåsen (141), Lillegjerdåsen (61), Galnåsmyra (290), Sentret (45) og Limyråsen (ca. 122). I tillegg ble det avsatt arealer for barnehager, skoler, nærservice, forretninger m.m. Mye skulle samles i bydelssenteret.

Innholdet og utformingen av Hunstadmarka var preget av datidens planidealer med bl.a. tett-lav boligbebyggelse og trafikk separering med bilfrie boligområder. Vi fikk dermed i prinsippet et bilfritt område innafor Hunstadringen som omsluttet det meste av bebyggelsen.

Noe av elementene i reguleringsplanen ble kastet om; tomta for vgs ble flyttet fra Hammarlia til ei tomt mellom Hunstadringen og Messiosveien (eller Messiasveien som noe utenbys planleggere kalte den.)

Byggemodningen

Samtidig med reguleringsarbeidet ble byggemodningen forberedt. Adkomst, vannforsyning, avløp, elkraft m.m. ble utviklet fra grunnen, i hovedsak i kommunens egen – av dyktige fagfolk i ingeniørvesenet. I løpet av et par år kunne de første entreprenørene slippe til med sine tomtearbeider i hovedfeltene.

Boligbyggingen

En gjennomsnittstomt i tett-lav feltene var på knappe 300 m2, langt mindre enn de fleste av tomtekjøperne ønsket seg. Tomteprisen i rekke-/kjedehusene lå ca. 25 000 i 1975 (eller ca. 175 000 i 2025-kroner).

Det var rundt 600 søkere til kommunens første utlysing av tomtetilbudet. Folk kunne etter hvert prioritere boligfelt og tomtevalg. Utvelgelsen skjedde ved loddtrekking.

Ulike grader av selvbygging med egeninnsats ble løsningen for feltene med eneboliger i rekke-, kjede- og frittstående boliger. Mulig framdrift bestemte rekkefølgen. Galnåsen kom først i gang. Her var det stram organisering og begrenset egeninnsats både av tomtearbeider, utforming og bygging av boligene. I Limyråsen ble valgmuligheter langt større bl.a. som følge av noe større tomter..

I boligbyggelagets felt på Galnåsmyra gikk hovedentreprenøren Per Gulbransen konkurs. Et kommunalt entreprenørselskap overtok anleggsarbeidene i en overgangsperiode.

Om servicetilbudet i bydelen – Hunstadsenteret

Mange flyttet inn til Hunstad øst i perioden 1975 - 78. De første beboerne manglet det meste av service og tjenestetilbud i nærmiljøet. Nærmeste dagligvarebutikk var Jarnæs og Sambo på Hunstadmoen. Dagligvarebutikken Hesteskoen etablerte seg midlertidig i ei brakke på barneskoletomta. Kravet om skole på Hunstad øst kom tidlig. Folk gikk i demonstrasjonstog for ny skole. Kommunen valgte i første omgang å bruke to bolighus på Galnåsen til skole. De ble snart oppfylt. Neste steg var ei brakke på den regulerte skoletomta. Dette var starten på Hunstad barneskole som etter hvert ble ferdigstilt på 80-tallet. Da var det også plass til de første ungene fra bl.a. Osphaugen og Skavdalslia i Mørkvedmarka. Hunstad barnehage ble tatt i bruk på 80-tallet. Det ble en kraftig debatt om utforming og innholdet i det planlagte Hunstadsenteret. Diskusjonen gikk i hovedsak på et tett naboskap mellom den planlagte ungdomsskolen og forretningsdelen i senteret. Vi kjenner i dag løsningen der forretningene flyttet til det nye Hunstadsenteret rett over rv80. Kirka og kulturfunksjoner overtok ledige arealer i senteret.


Omdiskuterte trafikkløsninger

De bilfrie boligfeltene innafor Hunstadringen har vært og diskuteres fortsatt. I Storgjerdåsen ble det etter hvert åpnet for bilkjøring til egen eiendom. Ellers fungerer trafikkløsningene i hovedsak som opprinnelig planlagt. Det er ikke registrert trafikkuhell med personskader innenfor Hunstadringen på 50 år.

Rv 80 var ikke dimensjonert for trafikk fra de nye boligfeltene østover. Det oppsto tidlig på 80-tallet lange køer i rushtida både morgen og ettermiddag. Bussene sto i den samme køen. Mange brukte daglig et par timer til og fra jobb. Trefeltsveien (foreslått av overingeniør Klas Kolden ved byplankontoret) løste køproblemet i 1985 på en enkel (og billig) måte i 1985. Etter 25 år ble kapasiteten på innfartstrafikken forsterket med 4 feltvei og Bodøtunellen.

Samtidig ble busstilbudet utvidet slik at de fleste beboerne i Hunstadmarka kunne bruke sentrumsbusser minst hver halvtime på dagtid.

Utfart og tilrettelegging i naboskapet

Hunstadmarka har en gunstig beliggenhet og orientering, med Bodømarka i ryggen og sjøen i front. Dette gir «kortreiste» aktivitetsmuligheter for store og små, ikke minst etter at den vel 7 km lange Humørløypa ble bygd midt på 80-tallet i kanten av bybebyggelsen mot bymarka.

Etter utbedring av gamle stier Hunstadlia går hundrevis av mennesker over lia til daglig, hele året. Langs en opprinnelig alpinbakke, går nå sykkel løypa Crazy Moose. Den nye Kyststien mot Mørkvedbukta åpner ferdsel ned mot og langs strandlinja. På Limyra ble det etter hvert opparbeidet en kunstgressbane som er mye brukt.


Referanser

Hunstad øst, presentasjon av området og utbyggingsplanene Bodøs historie bind 4 (1950-2016) Wilhelm Karlsen Galnåsen 25 år (1975-2000) Jubileumshefte Turveier i Hunstadlia


Om forfatteren:

Steinar Skogstad, sivilingeniør, jobbet i ulike stillinger i Bodø kommune i perioden 1972 – 2011, bl.a. som overingeniør, byplansjef, kommuneplansjef, plan- og næringssjef og daglig leder Team Bodø. Beboer i Hunstadmarka i 46 år.

Fakta Hunstadmarka

- Størrelse ca.530 dekar, ca. 7 km fra bykjernen

- Ca. 800 boliger innenfor Hunstadringen + Limyråsen + Forsveien

- Tidslinje: regulering 1970, start byggemodning 1973, boligbygging 1974, første innflytting 1975

- Ca. folketall: 2 550 personer i 1980, 1974 i 2000 og 1702 i 2025

- Bydelsservice bl.a.: Barnehage, barneskole, ungdomsskole, butikk (Hesteskoen), Hunstadsenteret, kirke, Limyra kunstgress, Humørløypa