Folkets Hus og 1. mai

Fra Kjenn Bodø
Hopp til navigering Hopp til søk

Den første 1. mai-demonstrasjonen i Bodø ble avholdt i 1912, mens byens arbeiderbevegelse fikk sitt Folkets Hus i 1920. I disse åtte «husløse» årene foregikk de større 1. mai-arrangementene i lokalene til enten avholdsforeninga Fram, Godtemplarlosjen Nordens Klippe eller det «upolitiske» Bodø Arbeidersamfunn.

Lokalitetene i Folkets Hus skulle vise seg å være for små til større møter og fester. Så framover på 1920-tallet ble huset i liten grad benyttet i forbindelse med selve 1- mai-markeringene. Men organisering og planlegging i forkant av 1. mai foregikk der, likeså ble det etterhvert vanlig at 1. maitoget ble avsluttet ved Folkets Hus, og at barnefestene om ettermiddagen foregikk der.

Senhøstes 1930 brøt det ut brann i Folkets Hus, Bodø Arbeiderparti vedtok å bygge nytt, og i 1933 kunne 1. mai feires i et nytt og mer romslig Folkets Hus i Bodø. Fram mot 2. verdenskrig var huset den sentrale arena for 1. mai-arrangementene, med ett unntak: det var på Håndverkeren den avsluttende festen, eller «ballet», foregikk om kvelden.

Etter 2. verdenskrig kom 1.mai-feiringa i gang fra 1946, og Folkets Hus sto i sentrum for markeringene. Slik fortsatte de utover på 1950-tallet og inn i 60-årene. I årene rundt 1950 hadde Norges Kommunistiske Parti egne arrangement, men Arbeiderpartiet sto sterkt i Bodø, og det var Ap og Bodø Samorganisasjon som satte dagsorden for 1. mai-dagen. Ettersom kulturarbeid var viktig i arbeiderbevegelsen, ble Folkets Hus både et verksted og en arena for sosialistisk kulturvirksomhet. På 1. mai-festene kom dette til syne gjennom felles sang, korsang, opplesing/deklamasjon, revy og sketsjer. Slik ble vennskap etablert, fellesskap bygd og en sosialistisk identitet styrket.

På 1960-tallet var det tegn til sviktende oppslutning rundt 1. maiarrangementene, både de på Folkets Hus og selve demonstrasjonstoget. Så, i 1969, organiserte Ungdommens 1. mai-komite eget 1. maitog, med det gjorde nye grupper seg gjeldende i 1. maimarkeringene; radikal ungdom, EEC/EF/EU- motstandere, kvinnebevegelsen, natur- og miljøforkjempere, solidaritetsbevegelsen, innvandrerorganisasjoner. I flere tiår framover maktet man ikke bli enige om parolegrunnlag og talere, resultatet ble to, av og til tre, demonstrasjonstog i Bodø 1. mai. Slik har 1. maidagens politiske innhold endret karakter, fra å være en arbeidernes kampdag til å bli en viktig demonstrasjonsdag også for andre interessegrupper.

På 1990-tallet opphørte arrangementene for barn på Folkets Hus 1. mai, likeså tilstelningene for ungdom. Da var alt folkefestene om kvelden blitt avviklet. Partiene begynte gjerne dagen med egne frokostsamlinger, mens det var Samorganisasjonen som sto for det som foregikk på Folkets Hus. Og går du på Folkets Hus en 1. mai vil du kunne spise frokost der, i godt lag, og senere få med deg dagens talere etter at 1. maitoget har blitt avsluttet foran huset.


Om forfatteren

Jan Oscar Bodøgaard, f. 1952, er bosatt i Bodø. Han er historiker og har skrevet en lang rekke historiske artikler i årbøker og tidsskrift, og er forfatter av bøkene; Landing i Bodø: litterære bilder 1816-2016 (Orkana forlag), Konflikt og kontroll på Nordkalotten, samt Pelle Molins død (begge på Forenkla forlag). I boka om Folkets hus Bodø 1920-2020 har Bodøgaard skrevet to artikler om 1. maifeiringa i Bodø.