Folkets Hus og 1. mai

Fra Kjenn Bodø
Hopp til navigering Hopp til søk

Den første 1. mai-demonstrasjonen i Bodø ble avholdt i 1912, mens byens arbeiderbevegelse fikk sitt Folkets Hus i 1920. I disse åtte «husløse» årene foregikk de større 1. mai-arrangementene i lokalene til enten avholdsforeninga Fram, Godtemplarlosjen Nordens Klippe eller det «upolitiske» Bodø Arbeidersamfunn.

Lokalitetene i Folkets Hus skulle vise seg å være for små til større møter og fester. Så framover på 1920-tallet ble huset i liten grad benyttet i forbindelse med selve 1- mai-markeringene. Men organisering og planlegging i forkant av 1. mai foregikk der, likeså ble det etterhvert vanlig at 1. maitoget ble avsluttet ved Folkets Hus, og at barnefestene om ettermiddagen foregikk der.

Senhøstes 1930 brøt det ut brann i Folkets Hus, Bodø Arbeiderparti vedtok å bygge nytt, og i 1933 kunne 1. mai feires i et nytt og mer romslig Folkets Hus i Bodø. Fram mot 2. verdenskrig var huset den sentrale arena for 1. mai-arrangementene, med ett unntak: det var på Håndverkeren den avsluttende festen, eller «ballet», foregikk om kvelden.

Etter 2. verdenskrig kom 1.mai-feiringa i gang fra 1946, og Folkets Hus sto i sentrum for markeringene. Slik fortsatte de utover på 1950-tallet og inn i 60-årene. I årene rundt 1950 hadde Norges Kommunistiske Parti egne arrangement, men Arbeiderpartiet sto sterkt i Bodø, og det var Ap og Bodø Samorganisasjon som satte dagsorden for 1. mai-dagen. Ettersom kulturarbeid var viktig i arbeiderbevegelsen, ble Folkets Hus både et verksted og en arena for sosialistisk kulturvirksomhet. På 1. mai-festene kom dette til syne gjennom felles sang, korsang, opplesing/deklamasjon, revy og sketsjer. Slik ble vennskap etablert, fellesskap bygd og en sosialistisk identitet styrket.

På 1960-tallet var det tegn til sviktende oppslutning rundt 1. maiarrangementene, både de på Folkets Hus og selve demonstrasjonstoget. Så, i 1969, organiserte Ungdommens 1. mai-komite eget 1. maitog, med det gjorde nye grupper seg gjeldende i 1. maimarkeringene; radikal ungdom, EEC/EF/EU- motstandere, kvinnebevegelsen, natur- og miljøforkjempere, solidaritetsbevegelsen, innvandrerorganisasjoner. I flere tiår framover maktet man ikke bli enige om parolegrunnlag og talere, resultatet ble to, av og til tre, demonstrasjonstog i Bodø 1. mai. Slik har 1. maidagens politiske innhold endret karakter, fra å være en arbeidernes kampdag til å bli en viktig demonstrasjonsdag også for andre interessegrupper.

På 1990-tallet opphørte arrangementene for barn på Folkets Hus 1. mai, likeså tilstelningene for ungdom. Da var alt folkefestene om kvelden blitt avviklet. Partiene begynte gjerne dagen med egne frokostsamlinger, mens det var Samorganisasjonen som sto for det som foregikk på Folkets Hus. Og går du på Folkets Hus en 1. mai vil du kunne spise frokost der, i godt lag, og senere få med deg dagens talere etter at 1. maitoget har blitt avsluttet foran huset.


Om forfatteren

Jan Oscar Bodøgaard, f. 1952, er bosatt i Bodø. Han er historiker og har skrevet en lang rekke historiske artikler i årbøker og tidsskrift, og er forfatter av bøkene; Landing i Bodø: litterære bilder 1816-2016 (Orkana forlag), Konflikt og kontroll på Nordkalotten, samt Pelle Molins død (begge på Forenkla forlag). I boka om Folkets hus Bodø 1920-2020 har Bodøgaard skrevet to artikler om 1. maifeiringa i Bodø.


  • 1. mai 1946 For første gang siden 1939 fikk folk i Bodø markere 1. mai i 1946. Unge og gamle på tur vestover forbi Nordlandmuset. Årets parole var: Vi bygger landet. Foto: Folkets hus
    1. mai 1946 For første gang siden 1939 fikk folk i Bodø markere 1. mai i 1946. Unge og gamle på tur vestover forbi Nordlandmuset. Årets parole var: Vi bygger landet. Foto: Folkets hus
  • For første gang siden 1939 fikk folk i Bodø markere 1. mai i 1946. Unge og gamle på tur vestover forbi Nordlandmuset. Årets parole var: Vi bygger landet. Foto: Folkets hus.
    For første gang siden 1939 fikk folk i Bodø markere 1. mai i 1946. Unge og gamle på tur vestover forbi Nordlandmuset. Årets parole var: Vi bygger landet. Foto: Folkets hus.
  • 1. mai 1981 Berge Furre I 1981 var det et felles tog for Ap og SV med to hovedtalere. En av dem var SV-lederen Berge Furre (med skjegg under ordet avspenning. Arbeid for alle – Avspenning og fred var dagens motto. Foto: Harald Nordbakken, NF
    1. mai 1981 Berge Furre I 1981 var det et felles tog for Ap og SV med to hovedtalere. En av dem var SV-lederen Berge Furre (med skjegg under ordet avspenning. Arbeid for alle – Avspenning og fred var dagens motto. Foto: Harald Nordbakken, NF
  • 1. mai 1981 Pål Steigan Faglig 1.maifront hadde eget tog og arrangement i 1981. AKP (m-l)-leder Pål Steigan holdt hovedtalen her og oppfordret LO-kongressen til å kjempe mot høyrepolitikken til Gro Harlem Brundtlands første regjering. Faksimile Nordlands Framtid 1981
    1. mai 1981 Pål Steigan Faglig 1.maifront hadde eget tog og arrangement i 1981. AKP (m-l)-leder Pål Steigan holdt hovedtalen her og oppfordret LO-kongressen til å kjempe mot høyrepolitikken til Gro Harlem Brundtlands første regjering. Faksimile Nordlands Framtid 1981
  • 1. mai 1999 Yngve Hågensen Mangeårige LO-leder Yngve Hågensen var en populær og engasjerende taler og trakk fulle hus i både Bodø og Sulitjelma. Mellom 400 og 600 gikk i toget 1. mai 1999 ifølge byens to aviser. Foto: Ernst Furuhatt, NF
    1. mai 1999 Yngve Hågensen Mangeårige LO-leder Yngve Hågensen var en populær og engasjerende taler og trakk fulle hus i både Bodø og Sulitjelma. Mellom 400 og 600 gikk i toget 1. mai 1999 ifølge byens to aviser. Foto: Ernst Furuhatt, NF
  • 1. mai 1946 jakkemerke Jakkemerker og 1. mai-nåler var populære symboler for arbeiderbevegelsen. I 1946 var gjenreisingen av landet etter krigen viktigste parole.
    1. mai 1946 jakkemerke Jakkemerker og 1. mai-nåler var populære symboler for arbeiderbevegelsen. I 1946 var gjenreisingen av landet etter krigen viktigste parole.
  • Før avmarsj 1.maitogene starter nå utenfor Folkets Hus. Foto: Knut Ilstad 1
    Før avmarsj 1.maitogene starter nå utenfor Folkets Hus. Foto: Knut Ilstad 1
  • Første-mai-frokost på Folkets Hus De siste ti-årene har felles frokost på Folkets Hus vært en viktig del av mobiliseringen. Foto: Knut Ilstad
    Første-mai-frokost på Folkets Hus De siste ti-årene har felles frokost på Folkets Hus vært en viktig del av mobiliseringen. Foto: Knut Ilstad
  • 1. mai 1964 Programmet for 1. mai 1964 var omfattende. Musikk i gatene og gudstjeneste, 1.maitog, konserter og fester. Et eget barnetog gikk fra Bankgata skole til Fram kino. Noen ganger oppdaget ihuga høyrevelgere sine egne barn i barnetoget, og hentet dem gråtende ut fra sosialistenes rekker. Hvilken skade kunne vel ikke en tsjekkisk tegnefilm gjøre på deres sjel? Faksimile Nordlands Framtid
    1. mai 1964 Programmet for 1. mai 1964 var omfattende. Musikk i gatene og gudstjeneste, 1.maitog, konserter og fester. Et eget barnetog gikk fra Bankgata skole til Fram kino. Noen ganger oppdaget ihuga høyrevelgere sine egne barn i barnetoget, og hentet dem gråtende ut fra sosialistenes rekker. Hvilken skade kunne vel ikke en tsjekkisk tegnefilm gjøre på deres sjel? Faksimile Nordlands Framtid
Hentet fra «http://www.kjennbodo.no/index.php?title=Folkets_Hus_og_1._mai&oldid=815»