En rullebane til besvær

Fra Kjenn Bodø
Hopp til navigering Hopp til søk

Oddbjørn Paulsen, sivilingeniør

Overskrift på forsiden av Nordlandsposten 21.aug.1970

Flytteforslaget sørover og bak de små åsene på Hernes var da offentlig fremmet av administrasjonsrådmann Hans Heieraas. Bakgrunnen var den store konflikten mellom boligbyggingen i Bodø og flystøyen fra den militære aktiviteten på flystasjonen. Flystøyen hadde økt formidabelt ved Luftforsvarets innføring av flytypen Starfighter fra 1963. En ting var flyenes avgang for full guffe med etterbrenner. I tillegg kom det spesielle bråket fra motorbruken ved landing. Noen karakteriserte lyden som at "Vestfjordoksen rauter høylytt."

Rundt årsskiftet 1970 ble boligbyggingen i Bodø sterkt berørt av flybråket. Plasseringen av rullebanen var grunnlagt i Hans Heieraas sin diplomoppgave ved NTH (1949). Flyplassen ble kjapt realisert frem til 1952 med Heieraas som Forsvarets utøvende og dynamiske prosjektleder. Heieraas fikk senere, som byingeniør, administrasjonsrådmann og deretter teknisk rådmann i Bodø, føle konsekvensene av rullebaneplasseringen.

Dette var bakgrunnen for forslaget i 1970 om å flytte rullebanen mot sør. Nordlands Framtid intervjuet Heieraas 29.12.1970 i anledning av hans 50-årsdag. Her sier jubilanten om plasseringen av rullebanen: "Hadde jeg visst hva jeg vet i dag, ville jeg foreslått banen lagt 800 m parallellforskjøvet sør for nåværende, og trukket ca. 1.100 m lengre vest." Kampen mellom byens ønske om tilstrekkelig boligproduksjon og overlege Jens Chr. Arbo ved Rønvik sykehus som ivaretaker av befolkningens psykiske helse, ble nasjonalt kjent og hadde klare skyttergraver.

Bodø Arbeiderparti inviterte i mai 1975 en ganske fersk miljøvernminister Gro Harlem Brundtland til byen. Det ble gjennomført en befaring øst for rullebanen, hvor vi fra byplankontoret orienterte om boligsituasjonen. Som miljøvernminister - og lege - spurte Gro om hva overlege Arbo mente i saken. Overlegen var selv ikke til stede på befaringen. Byens helsemyndigheter var representert med stadslege Christian Borgen. Han festet blikket mot Sandhornet og svarte: "Om overlege Arbo må jeg si som William Shakespeare sier i ett av sine skuespill: Denne mann er farlig, han tror hva han selv sier." Gro stilte ikke flere helserelaterte spørsmål. Ved å nekte husbankfinansiering innenfor flystøysonen, og med å tillate noen definerte boligområder, fikk Staten lagt ned den videre debatten. Flystøyen ble etter hvert noe redusert ved at Starfighteren ble erstattet av F-16. Rullebanen ble også forlenget vestover.

Etter som årene gikk, nærmet F-16 seg sin dimittering. Flere kampflyalternativer ble vurdert. Blant disse pekte F-35 seg tidlig ut som et mulig førstevalg. Dette forsterket en nasjonal diskusjon om hvor landets hovedflystasjon skulle være. Alt i 2007 var det dokumentert at et valg av F-35 ville gi en flystøyutbredelse i Bodø som fullt ut kunne måle seg med Starfightere - og mere til. Med en rullebane "midt i byen" ville innføring av F-35 i så fall medføre at sentrale deler av byen ble ubeboelig. Bare for å støy isolere berørte boliger ble kostnadene alene estimert til 6 mrd. kr. Bodø var med dette ute av konkurransen som kampflybase.

Skisse fra 2001 som viser et senario fra byutviklinga for det tilfelle at kampflyplassen avvikles og at rullebanen flyttes mot sørvest. Her oppsummeres mange fordeler bl. a. tilgang på nye byutviklingsarealer inntil sentrumsområdet. Skidde av siv. ing. Steinar Skogstad.

På dette tidspunktet var Luftfartsforum Bodø etablert, et lokalt faglig nettverk for drøfting av luftfartsformål. Etter at nevnte støyrapport for aktuelle kampfly ble lagt frem i desember 2007, gjorde Team Bodø en analyse av situasjonen. Konklusjonen var klar: støyproblemet kunne løses ved å flytte rullebanen et par kilometer sørvestover - forutsatt at dette bl.a. var flyoperativt, teknisk og økonomisk realistisk. Luftfartsforum med bl.a. Asgeir Hagen i Avinor og Bent Hansen ved 132 Luftving, mente at spørsmålet burde belyses nærmere. Stig Knudsen, Norconsult - med erfaring fra flyplassplanlegging - ble engasjert for detaljering av forslaget. Den faglige vurderingen fra prosjektgruppen var positiv: på en pressekonferanse i januar 2008 presenterte ordfører Odd Tore Fygle skissen for offentligheten.

Bodø var igjen med i konkurransen om framtidig kampflybase. nye mulighet for Bodø ble i sin helhet presentert i kommunens uttalelse til forsvarsjefens høring i januar 2012. Utredningen viste store fordeler både for Forsvaret, den sivile flytrafikken og for byen. Men det politiske spillet gikk ikke Bodøs vei - og i juni samme år valgte Stortinget Ørlandet som hovedflystasjon med Evenes som fremskutt base.

Ordfører Ole H Hjartøy tar med seg statsminister Erna Solberg opp i eget fly for å få en god oversikt over flyplassområdet. Foto: Avisa Nordland.

Prosjektgruppen hadde tidlig ant at rullebanen for landets hovedflystasjon, med hundrevis av arbeidsplasser, kunne dra enda lengre sør enn Saltenfjorden. Tanken om en kompensasjon i form av et betydelig byutviklingsareal ved flytting av rullebanen tok tidlig form. Denne "Plan B" kunne selvfølgelig ikke fremmes offentlig mens lokaliseringskampen pågikk. Men vi finner denne tenkningen alt i et møtereferat fra et møte på høyt nivå mellom Avinor og kommunen 19.07.2011. Fra Avinor møtte bl.a. konsernsjef Dag Falk-Petersen og fra kommunen bl.a. ordfører Odd Tore Fygle og den senere påtroppende ordfører Ole H. Hjartøy. Plan B ble i møtet vist i en byutviklingsskisse.

Videre ble Plan B i møtereferatet notert som: "Selv om Forsvaret flytter fra Bodø (eller dagens stripe), vil sivil trafikk utgjøre støybelastninger for områder nærmest flyplassen - noe som vil falle bort med en flytting av flystripa." Stortingets vedtak av Ørlandet gjorde at Plan B følgelig brått ble høyaktuell som et kompenserende tiltak for bysamfunnet. Og uansett måtte rullebanen utbedres og flyttes bl.a. for å tilfredsstille avstandskrav.

Hvorvidt kommunen skulle kreve tort og svie, ble fremmet som sak i bystyrets i oktober 2012. For å løse utbedringsbehovet for rullebanen innstilte administrasjonen på en ny, litt parallellforskjøvet bane, men ordfører Ole H. Hjartøy (H) fikk med seg bystyrets flertall til å gå for flytting sørover som i skissen fra 2008. Ap gikk for administrasjonens forslag, dog med en protokolltilførsel om å støtte flertallsvedtaket. Hjartøy frontet forslaget nasjonalt, og med sin entusiasme og diplomatiske evne fikk han sterk tilslutning innenfor sitt betydelige nettverk. Forslaget ble dermed solid forankret i Solbergregjeringen. Etter sin noe nølende start fulgte Arbeiderpartiet i Bodø opp overfor sine sentrale organer. Resultatet ble bred politisk enighet både lokalt, regionalt og nasjonalt - men med enkelte unntak - særlig hos bodøhaterne i tromsømiljøet. Regjeringen Solbergs forslag ble senere fulgt opp av den etterfølgende rødgrønne regjeringen.

I disse dager sprenges det for den nye rullebanen for dermed å gi rom for Ny by. De to tidligere kamphaner overlege Arbo og rådmann Heieraas får begge, vel nok 60 år forsinket, sine ønsker oppfylt - en funksjonell rullebane som gir akseptabel flystøy i byens nærliggende boligområder. Og Bodø er sikret arealer for byutvikling i mange år fremover.