Elveparken - utfartens Karl Johan

Steinar Skogstad

Oversikt over Elveparken Bodøelva som går fra Bodøsjøen til Maskinisten

Illustrasjon av Elveparken i 2025 og mulighetene for å koble Kyststien mot øst og en ny forbindelse mot Hernes i framtida.

Oversikt over kulturminner omkring Vågøynes. Her i Lifoten finner man spor etter de første menneskene som bosatte seg ytterst på halvøya. Gammelgården Vågøy ble revet for mange tiår siden.

Andedammen på kultursenteret var en del av oppstarten på opparbeidelsen av elveparken. Per Rekkedal var idemakeren for parken og Ulf Mikalsen utformet og bygde andedammen. Foto: Nordland kultursenter.

Bodøelva lå lenge i rør under rv80. Bypakken gjorde det mulig å følge elveløpet uten å krysse sterkt trafikkerte vier. Turgåerne kan glede seg over vel utførte arbeider av dyktige fagfolk. Parken blir godt vedlikeholdt. Kunsten har gjort sitt inntog. Er det rart at både folk og dyr trives her? Det eneste som mangler et er godt navn på dette parkavsnittet! Foto: Privat.

Nordlandsmuseet har laget en app / materiale som gir brukere anledning til å oppleve historie, kultur og natur på en digital vandring. Prøv www.vandringen.no

!

Nye bydel i et kulturhistorisk landskap. Denne illustrasjon ble lagt inn på Asplan Viak AS / Nordic – Office og Architecture sin byutviklingsskisse fra 2015. Den viser hvordan Hernes kan kobles til Elveparken og en Bodø Kulturpark. Men mye har skjedd siden denne skissen ble laget.

Elveparken langs Bodøelva er verdsatt av mange. Det er ganske sjelden at det i norske byer er en sammenhengende grønn akse gjennom byen og ut i marka. Grøntbeltet går gjennom et historisk landskap og naturgitte kvaliteter, lett tilgjengelig for store og små fra gammel og ny, planlagt bebyggelse. Denne artikkelen gir et bakteppe for Ida Gudding Johnsens fortelling om sine opplevelser og grunner for at dette er hennes favorittsted. Denne oversikten er laget for både nye og gamle Bodøværinger.

Bodø har ei spennende og dramatisk historie. Mye skjedde før Bodø ble by for 200 år siden. I naboskapet finner vi spor av ei 10 000 år gammel bosetting rett over fjorden i Saltstraumen. Den er blant Norges eldste. Da lå den ytterste delen av Bodøhalvøya under vann. Landhevningen de neste årtusener førte til at folk gradvis slo seg ned i den nye strandsonen, først i kanten av lifoten, senere på resten av halvøya. Ved Vågønes ble det reist bautasteiner mellom 500 f.kr. til 500 år e.kr.

Den uanselige Bodøelva / Bodøgårdselva starter i dette området. Og like før den renner ut i fjorden ved Bodøsjøen, passeres Bodin kirke fra 1200 – tallet (bygd på et gammelt gudehov) og Bodøgård. I området er det påvist gravhauger fra jernalderen, en skanse fra 1650-årene og et jektesett der båter og jekter ble satt opp og utrustet.

Bodøgård ble kimen til fylkessenteret og til en senere bydannelse. Her holdt øvrigheta til, prest og amtmann. Det første sykehuset i Nord-Norge ble reist sør for Rishaugen i 1796. Landbruks- og husmorskole var i drift for over 100 år siden. Hernes-gårdene er nabo i vest. Etter mange hundre års gårdsdrift ble disse arealene tatt til ny flyplass og militærbase for 70 år siden.

Kultur- og naturverdier ligger som perler på ei snor langs Bodøelva, fra Bodøsjøen til Maskinisten. Denne «blågrønne» diagonalen gjennom byområdet har god tilgjengelighet fra alle sider. Tilretteleggingen av elveparken viste vei for en ny og mer aktiv bruk. Mange andre tiltak opp gjennom årene har i sum løftet kvalitetene. Fotefarprosjektet er et godt eksempel. Et annet er Bodøgaard Kunst og kultur og «etterbruken» av Nordland kultursenter med bl.a. restaurering av den flotte bygningsmassen og opparbeiding av parken mellom gårdstunet og Bodin kirkegård, inklusive andedammen. Vi har fått et landskapsrom tettpakket med estetiske og kulturhistoriske godbiter. For noen år siden ble nettopp kultursenteret stemt fram som den fineste perlen i Bodø. Oppslutning om arrangement som «Elvelangs» tyder på at folk i dag setter enda større pris på dette felleseiet.

Flere nye ting er på gang langs Bodøelva og i naboskapet. Jektefartsmuseet ble endelig åpnet som en del av Bodøsjøen friluftsmuseum der frivillige har skapt nye tilbud som folk flest slutter opp om. Det autentiske og intakte Anlegg 96 er lansert som et Kald Krig museum, unikt også i internasjonal sammenheng. Bruken av Bodøgaard Kunst og Kultur får et nytt løft gjennomsamarbeidet med Bodø Kunstforening. Her ligger landsdelens største private samling av bildekunst og kulturhistoriske gjenstander med lokaler bygd for kunstformidling.

Bodø kommune har kjøpt Vågønes med et stort potensial for nye aktiviteter og tilbud, ikke minst i parsellhagene som skaper aktivitet, glede og kortreist mat. Bypakke Bodø åpnet for å gå elvelangs uten å krysse sterkt trafikkerte bilveier. Parken mellom veiene er et nytt sted for å roe ned og oppleve naturens gaver.

Bodøs spennende historie er underkommunisert. Men omkring Bodøelva er det gode tilløp gjennom bl.a. Nordlandsmuseets App på www.vandringen.no og oppslagene som forteller om krigsfangeleiren i Skeiddalen. Disse eksemplene illustrerer også et potensial for en helhetlig og mer omfattende «på stedet» - framstilling av ei lokal historie som det knapt finnes maken til.

Bodø by er kraftig forandring. Forhold som flystøy og jordvern har paradoksalt nok holdt en beskyttende hand over kvalitetene foran. Disse kultur- og naturverdiene får utvilsomt økende betydning i et voksende bysamfunn og for Bodøfolks trivsel og velvære i et generasjonsperspektiv, om kvalitetene tas vare på og videreutvikles.

Den nye byen skal utvikles i dette landskapet de neste tiårene. Flyplassen flyttes og gir rom for den nye bydelen (Hernes). Det er en sjelden mulighet i byplansammenheng. Med en helhetlig tilnærming og god kobling til det unike kulturhistoriske og naturgitte bakteppet kan mange hundre års historie samtidig gjøres opplevelsesrik, lett synlig og «lesbar» for våre etterkommere og deles med besøkende.

I puslespillet om den nye byen, bør derfor hele den grønne, kulturhistoriske brikken videreutvikles og føyes inn i bystrukturen. Her trenges det fokus, tilstrekkelige ressurser, nødvendig fagkompetanse og trinnvise løsninger over tid.

Kommunedelplanen for Hernes vedtatt i 2022 trekker opp rammene. Den lanserte turstien «Vind i håret» gjennom den nye bydelen, via Bodøsjøen og langs stranda til Universitetet passer godt i dette framtidsbildet.

Fakta om Elveparken

• Elveparkene langs Bodøelva og Futelva er to mye brukte utfartsårer i Bodøs byutviklingsområde. Begge ble planlagt og bygd i første halvdel av 1990-tallet. Futelva først.
• Parken langs Bodøelva fra Maskinisten til Bodøsjøen er ca. 3,5 km lang, i hovedsak på offentlig grunn
• Ide og ansvar for utviklingen: landskapsarkitekt Per Rekkedal. Ulf Mikalsen bidro med utforming og bygging av andedammen.
• Anlegget ble finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning og med de såkalte Rettedalsmidlene (sysselsettingsmidler)
• De siste årene har Bodømarkas Venner stått for oppgraderinger og vedlikeholdsarbeider i parken.