Det røde huset i den blå byen

Fredrik Grønning Lie

Nybygget som ble åpnet i 1932 var moderne i stilen, med flatt tak.

Pinsehelga 1934. Nordland fylkes arbeiderungdom har samling på Folkets Hus.

Tysk beslagleggelse i 1940.

Det første huset

Folkets Hus i Prinsens gate er for de fleste bodøværinger kjent som et fest- og forsamlingshus. Huset har, på tross av dette, vært mye mer enn bare det gjennom sin 105-årige historie.

Bodø Arbeiderparti kjøpte «Den Grafiske Anstalts gaard» i 1920. Tregården i det som da var Prinsens gate 5–7 ble det første Folkets Hus i Bodø. Huset var et viktig tilskudd for arbeiderbevegelsen i byen og regionen. Bodø Arbeiderparti hadde lenge hatt problemer med å finne egnede forsamlingslokaler i den borgerlige byen. Et eget hus hadde stått øverst på agendaen helt siden partilaget ble stiftet i 1914.

Det første Folkets Hus i Prinsens gate rommet blant annet trykkeriet for avisen Nordlands Social-Demokrat. Den skiftet senere navn til Nordland Fremtid i 1922 og Nordlands Framtid fra 1945. En av de mest aktive brukerne på 1920-tallet var Bodø Arbeiderungdomslag, ledet av avisredaktør Lorentz Braseth. Ungdomslaget arrangerte både festlige lag, lotterier og kinovisninger i Folkets Hus.

I 1923, under den bitre striden om Arbeiderpartiets forhold til de såkalte Moskva-tesene, holdt Bodø Arbeiderparti væpnet vakthold i huset. De fryktet at «venstre-kommunistene» i Norges Kommunistiske Parti skulle forsøke å kuppe lokalet.

Brann og nybygg

Mellomkrigstiden var en økonomisk turbulent periode, også for Folkets Hus-bevegelsen, og for Folkets Hus i Bodø. Senhøsten 1930 arrangerte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund en adventsfest i huset. En sigarettstump på avveie startet en brann. Skadene ble så store at huset måtte kondemneres.

Med god støtte fra Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon gikk Bodø Arbeiderparti i bresjen for å reise et nytt Folkets Hus. Det nye huset stod klart høsten 1932. Det ble innviet med en stor åpningsfest. Tromsøværinger som besøkte huset i Bodø, beskrev det som «et slott» sammenlignet med det de selv hadde i ishavsbyen.

I 1938–39 ble driften av Folkets Hus for krevende for Bodø Arbeiderparti. Huset ble derfor overført til Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon, en sammenslutning av fagforeningene som brukte huset. Blant disse var Bodø Bygningsarbeideres forening og Bodø Handels- og Kontorfunksjonærers forening, begge med over hundre medlemmer.

Murhuset fra 1932 innbød til mange ulike aktiviteter. Samtidig forårsaket det flate taket jevnlige vannskader. Huset hadde kjeller og to etasjer. Det ble brukt som organisasjonshus, politisk forsamlingslokale og idrettshus. Leif Aune jr., senere kommunalminister under Einar Gerhardsen, ble sendt i bokseringen i kjelleren av sin far, ordfører Leif Aune, for å bøte på «enebarnssyndromet».

• 
  Folkets Hus var stygt skadet etter den tyske bombingen 27. mai 1940. Det store huset t.h. er det gamle Tusenhjemmet.
• 
  Brann i det tyskkontrollerte Folkets Hus i 1942.
• 
  1943 og et utbombet Bodø. Hirdgutter fra NS marsjerer i Rensåsgata med Folkets Hus og Marmorslottet (fra 1929) til høyre i bildet.

Krig og konflikt

I 1940 kom den tyske krigsmakten til Norge og Nordland. Som et av få murhus i sentrum overlevde Folkets Hus bybrannen i Bodø 27. mai 1940. Huset var skadet av bombingen, men i såpass god stand at tyskerne rekvirerte det som soldathjem.

Flere branner og ødeleggelser preget bygget fram mot fredsvåren 1945. Etter krigen ble Arbeiderpartiet for alvor landets statsbærende parti. Norge gikk inn i perioden historikeren Berge Furre har kalt «den sosialdemokratiske orden».

I årene etter 1945 var Folkets Hus særlig viktig som forsamlingshus. Det var stor mangel på slike lokaler i den krigsskadde byen. Landssviksaker mot lokale nazister og NS-medlemmer, som Johnny Larsen fra Svolvær, ble holdt i storsalen i Folkets Hus. Publikum møtte opp i hopetall, både inne i lokalet og utenfor.

Bodø kommune la også sine bystyremøter til Folkets Hus fram til det nye rådhuset stod ferdig i 1959. Samtidig ble det flittig brukt som festlokale. Vaktmester Leif Forseth beskrev i 1946 en fest med 500 mennesker innenfor veggene. Det gikk mildt sagt hardt ut over både sanitærforhold og infrastruktur.

• 
  Ski og fotballklubben Glimt leide Folkets Hus til «Glimt-Uka 1947».
• 
  Krig og oppreisning – Folkets Hus i 1948.
• 
  Arbeiderungdomslagets årlige revy på Folkets Hus.
• 
  1. mai 1957 med flaggheising og taler og appeller utenfor Folkets Hus.

Samfunnshus?

På 1950-tallet pågikk en nasjonal diskusjon om å bygge tverrpolitiske samfunnshus. Frode Rinnan, en av Arbeiderpartistatens fremste arkitekter, var en forkjemper for slike samfunnshus. I Bodø ble planene aldri realisert.

Mot slutten av 1950-tallet valgte eierne av Folkets Hus i stedet å pusse opp huset. Det hadde da stått tomt i fire–fem år, men ble gjenåpnet i 1963. Oppgraderingen omfattet et tilbygg mot Kongens gate, ny garderobe i kjelleren og generell modernisering.

Utover 1960-tallet ble Folkets Hus fortsatt mye brukt. Likevel hadde det mistet noe av sin sentrale rolle fra før krigen. På 1970-tallet var bygningsmassen både nedslitt og delvis utkonkurrert av mer moderne lokaler andre steder. Samtidig hadde fjernsynet og privatbilismen endret folks fritidsvaner. Man dro ikke like ofte «på dans» på Folkets Hus som før.

• 
  Ny hovedinngang ble bygget mot Kongens gate etter oppussinga i 1963.
• 
  Mangeårig styreleder og ildsjel Arne Andreassen tok dette bildet i 1986.
• 
  Bingobula – 1986.
• 
  Huset i ny prakt til åpningsfesten i 1987.

Nedgang og oppsving

Tidlig på 1970-tallet vurderte Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon å selge huset til idrettsklubben Grand Bodø. Planen ble aldri gjennomført. Gjennom 1970- og 80-tallet fikk Folkets Hus et dårligere rykte. Mange betraktet det mer som en nedslitt «bingobule» enn et forsamlingshus.

I 1984–85 tok Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon grep. Huset ble pusset opp og modernisert for 3,5 millioner kroner. Lån fra Folkets Hus-fondet, tomtesalg ved Kongens gate og egne midler finansierte utbedringene. Politisk aktivitet foregikk fortsatt. I 1986 ble huset et viktig forsamlingslokale under en stor lockout som rammet blant annet restaurant- og hotellnæringen. Sommeren 1987 ble det avholdt nok en åpningsfest. Da stod tredje etasje ferdig og klar til bruk.

I dag – og videre

1990-tallet ble en vanskelig periode. Aktiviteten var lav, og huset ble mest brukt til gammeldans. Likevel gikk Folkets Hus inn i det nye årtusenet som en fortsatt relevant møteplass for lag, foreninger og festlige sammenkomster.

De små fagforeningene fra «før i tida» er borte. De siste tiårene har styret, ledet av Knut Ilstad, lagt vekt på å formidle husets historie og identitet til nye brukere. Strategien har vært vellykket, og Folkets Hus lever videre inn i framtida som en sentral kultur- og møteplass i Bodø.

---

Om artikkelforfatteren

Fredrik Grønning Lie (f. 1988) jobber som lektor i Bodø og er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo. Har tidligere jobbet med lokalhistorie i Bodø, og har undervist i moderne historie på Nord universitet. De siste årene har han vært leder av Den norske historiske forening avd. Bodø.