Carl Johan Eliassen – rådmannen som skapte storkommunen Bodø
av Oddbjørn Paulsen
Lokalavisene meldte om mange kvalifiserte søkere til stillinga som den første rådmann i Bodin kommune. Carl Johan Eliassen ble tilsatt i mai 1963. Han møtte en kommune i stor utvikling; både i antall innbyggere og i geografisk utstrekning. Eliassen kjente godt til bodøområdet fra tidligere, seks års tjeneste i Bodø, først hos Sorenskriveren og deretter hos Fylkesmannen i Nordland. Fra sitt virke i Strinda kommune kunne Eliassen sammenligne Bodin i forhold til Bodø med Strinda sitt forhold til Trondheim. Bodø hadde vekst i arbeidsplasser, men få ledige arealer. Mulighetene for boligbygging og befolkningsvekst lå i stor grad i Bodin.
Bodin ekspanderte også geografisk. Samtidig som Eliassen tiltrådte som rådmann, ble den Nye Bodin kommune etablert i 1964. Kommunen ble nå tillagt Kjerringøy og deler av Sørfold og Skjerstad. Avisene kommenterte at Bodin hadde en befolkningseksplosjon.
For en nytilsatt rådmann var det nok å ta fatt i. En gjennomgang av lokalavisene for 1963-67, de fire siste årene Bodin var egen kommune, viser også at Eliassen på en positiv og interessert måte nærmest ble fotfulgt av media i rådmannens utallige saker og oppgaver. For eksempel skrev de om medlemmer i styret for Bodin kraftverk (Heggmoen), de tok opp diskusjonen om forsvarets skytefelt på Lyngvær, omtalte turisttoaletter i Saltstraumen, planene om tunnel mot Skivika gjennom Rønvikfjellet, avlønning av fjøsrøkteren på aldershjemmet på Straumøya, anlegg av parkeringsplasser i Maskinisten og ved Soløyvatnet, åpning av Kleivaveibrua, mange svar på leserbrev, osv. osv.
Opplistinga viser at rådmannen i en mindre kommune på den tiden var en kommunal krumtapp. Hvordan han fikk tid til alt kan vi lure på. Eliassen avholdt til og med kurs i AOF med tittelen "Kommunen og jeg". Og i tillegg kom de virkelig store sakene i kommunen: økonomi og budsjett, generalplan, arealdisponering - og boligprosjekter med skoleutbygging som samlet trengte betydelige investeringer. Narvik kommune tok opp utenlandslån og inviterte Bodin med. Men rådmannen holdt seg til den trygge Kommunalbanken.. Tilliten til Eliassen var stor blant de folkevalgte. En av representantene i kommunestyret uttrykte dette med å si "Man har fått en (råd)mann med fast hånd over kommunens økonomi."
For de fleste ble det etter hvert klart at samboerskapet mellom Bodin og Bodø ble for komplisert. I 1964 ble det nedsatt et arbeidsutvalg bestående av ordførerne og rådmennene for å utrede en sammenslåing. Tiltaket var godt begrunnet med kommunal vekst, at kommunene var arealmessig avhengig av hverandre, samt at de allerede hadde flere felles tjenester som eksempelvis vannforsyning og renovasjon. Arbeidsutvalgets forslag om sammenslåing ble vedtatt i 1967 med store flertall i kommunestyrene, og Bodin opphørte som egen kommune 1. januar 1968. Ved avskjedsmiddagen med rådmann Eliassen ga ordfører Forsaa ham en attest som følger: "Bodin kommune hadde vært overmåte heldig i sitt valg av rådmann." Eliassen hadde samme tillit i Bodø og ble av et enstemmig bystyre valgt til administrativ leder i storkommunen med tittel finansrådmann. Storkommunens første ordfører ble Birger Hals (A).
Mange store oppgaver ventet den nye ledelsen. Av de mer spesielle var bystyrerepresentant Sverre Bogen (A) som overøste bystyret med interpellasjoner - i tillegg til utallige avisinnlegg som måtte besvares. Ordførerens svar på interpellasjonene ble skrevet av finansrådmannen. I ett av de mange svarene til Bogen hadde Eliassen lagt inn en tilføyelse. Med fast røst leste ordfører Hals opp: "men som de sier i Sverige "man får inte reta tjuren", men dette må du ikke si!" Bystyret jublet.
Kommunenes nære samboerskap medførte naturlig nok at Eliassen fortsatte behandlinga av kjente oppgaver fra Bodin. En av disse var å realisere plan- og bygningslovens krav om kommunal generalplan. Anderson og Skjånes AS hadde utarbeidet diverse utredninger for Bodin. Arbeidet ble videreført internt med egen generalplanlegging, herunder innspill fra alle aktuelle etater og til slutt en sammenfatning til en konkret og kortfattet generalplan i 1974. Generalplanlegginga skulle bl.a. danne grunnlaget for utviklinga av boligområder. Allerede i 1960 hadde Bodin startet grunnerverv for et større boligområde i Bodøsjøen. Men økende flystøy gjorde at området i nær 15 år ble en kasteball mellom kommunen og flere departementer. I denne kampen opphøyet overlege Arbo ved Rønvik Sykehus seg til en nasjonal flystøyspesialist. Han fremsto som en Nemesis for rådmann og kommunale planleggere med framlegg av sterke meninger og tung, og til dels meget personrettet, kritikk. Av de mer kuriøse argumenter ble det vist til at en dr. Alexander Boriel som ved utvidelsen av flyplassen i Toronto hevdet at flystøyen kunne medføre en trussel mot sex-potensen.
Usikkerheten om Bodøsjøområdet førte etter hvert til at Bodin satset bredt på andre boligfelt som Langåsen, Kleivaveien, Stille Dal/Alstadosen og Volden. Betegnende for boligmangelen er at da Langåsen ble utlyst med 33 tomter, fikk kommunen over 270 søkere. Denne nødvendige omlegginga ble i storkommunen videreført østover langs RV 80. Boligfeltene ga utfordringer for utbygging og utvidelse av overordnede kommunaltekniske anlegg - og finansiering av disse. For anlegg nært tomtene innførte Eliassen derfor selvfinansiering i tomteprisen. Eiendomsskatt ble innført etter en stor bystyredebatt, men også størrelsen på hundeskatten ble entusiastisk diskutert i bystyret. Eliassens kyndighet i kommunal økonomi nådde Oslo. Staten oppnevnte Eliassen som leder av et utvalg for utredning av kommunale vann- og kloakkavgifter. Eliassen komiteen leverte sin utredning høsten 1971
Usikkerheten angående Bodøsjøområdet førte etter hvert til at Bodin satset bredt på andre boligfelt som Langåsen, Kleivaveien, Stille Dal/Alstadosen og Volden. Betegnende for boligmangelen er at da Langåsen ble utlyst med 33 tomter, fikk kommunen over 270 søkere. Denne nødvendige omlegginga ble i storkommunen videreført østover langs RV 80. Feltene ga utfordringer for utbygging og utvidelse av overordnede kommunaltekniske anlegg - og finansiering av disse. For anlegg nært tomtene innførte Eliassen derfor selvfinansiering i tomteprisen. Eiendomsskatt ble innført etter en stor bystyredebatt, men også størrelsen på hundeskatten ble entusiastisk diskutert i bystyret.
Eliassens kyndighet i kommunal økonomi nådde Oslo. Staten oppnevnte Eliassen som leder av et utvalg for utredning av kommunale vann- og kloakkavgifter. Eliassenkomiteen leverte sin utredning høsten 1971.
Spredt boligbygging medførte også behov for spredt skoleutbygging. I tillegg skulle kommunen legge til rette for innføring av 9-årig grunnskole fra 1969. Eliassen fikk derfor i oppgave å ta inn i budsjettene bl.a. utvidelse av Saltvern skole, Nedre Rønvik ungdomsskole, Alstad ungdomsskole og Alstad barneskole. Av andre tunge prosjekter kom Svømmehallen og vedtaket om at Nordland Distriktshøgskole ble lagt til Bodø. Oppå alt dette begynte forberedelsen av grunnerverv for oppfylling av Rønvikleira.
Finansrådmann Eliassen måtte etter hvert ta sykepermisjoner og gikk bort i april 1973. Minneordene var mange og gode. Blant disse kan nevnes avisa Nordland Framtid sine hvor avisa understreket hans arbeidsevne og grundighet - og ikke minst hans åpne samarbeidsvilje med pressen. For de av oss som jobbet under ham, ble Eliassen satt stor pris på som leder og menneske.
-
Finansrådmann Carl Eliassen måtte tidlig med i diskusjonen om dagsaktuelle spørsmål i storkommunen Bodø. På dette møtet sto den planlagte distriktshøgskolen på dagsorden. Bodø kunne vise til at skolens arealbehov på 1 000 mål kunne dekkes på Mørkved. Oppslag Nordlands Framtid 10.02.1968. -
Flystøyproblematikken ble vanskelig å håndtere. Den førte til mange befaringer i de støybelastede områdene med berørte parter. De hadde også tid til å studere kvaliteter på bl.a. Alstad. Her beundrer sentrale personer funnet av rødsildre. Fra venstre Kåre Johannesen, Petter Thomassen, Olav Hagen, overlege Arbo, Carl Eliassen og vegsjef Oddvar Nestvold. Oppslag i Nordlands Framtid 13.05.1971. -
Flystøydebattene fulgte i avisspaltene lenge. Mange gikk lei av det hele. Den 1. april 1971 kunne Nordlandsposten i et stort oppslag fortelle om at formannskapet hadde bestemt at store arealer skulle overdras gratis til publikum. Det var nok for godt til å være sant! Carl Eliassen til høyre i bildet. -
Daværende kommunalminister Oddvar Nordli fikk overbragt Eliassen komiteens innstilling om selvfinansiering av kloakkrenseanlegg.
-
Finansrådmann Carl Eliassen engasjerte seg også i utviklingen av Bodø havn som startet tidlig på 1970-tallet. -
-
Om forfatteren Oddbjørn Paulsen har i kommunalt virke vært oppmålingssjef, byplansjef og teknisk kommunaldirektør i Bodø, kommunalsjef i Nordland fylkeskommune og adm. direktør i IRIS.
| Carl Eliassens yrkesliv |
|---|
|
Bodø sorenskriverembete, advokatfullmektig 1954-57 Fylkesmannen i Nordland, sekretær 1957-60 Strinda kommune, kontorsjef rådmannskontoret 1960-63 Bodin kommune, rådmann 1963-67 Bodø kommune, finansrådmann 1968-73 f. 1927 d. 1973 |