Byutvikling i etterkrigstida del 2

Fra Kjenn Bodø
Hopp til navigering Hopp til søk

Steinar Skogstad

Bodøhalvøya sett mot vest. Boligbebyggelsen vokser inn mot sentrum. Dagens flystripe flyttes nå sørvestover på Hernes. Det åpnes et stort mulighetsrom for en sammenhengende byvekst de neste tiårene.

Fra ca. 1985

Bodø har siden krigen hatt en mer eller mindre sammenhengende befolkningsøkning, med ei utflating de siste årene. Byutviklinga speiler dette bildet i stort. Flystøyen presset byveksten nord og østover. Og så tilbake igjen etter at F 16 krympet støysonen på 1980-tallet. Nye byggearealer kunne tas i bruk eller fortettes bl.a. på Grønnåsen og deler av sentrum. De neste tiårene har ført med seg betydelige endringer i samfunns- og næringsliv. Det har satt sine spor. Samtidig har folketallet økt med ca. 10 000 (ekskl. Skjerstad) etter tusenårsskiftet, i hovedsak som følge av innvandring fra utlandet, med mangfold og internasjonalisering som resultat.

Et kvalitetsløft «Og vi trur på oss sjøl littegranne..» (Nordafor vårvise, Sivertsen 1979)

På 1970- og 1980-tallet tok bysamfunnet store og krevende løft i utvikling av havna og i bygging av nye bydeler utenom støysonene. Og kom med dette på etterskudd på andre samfunnsområder. Byen manglet bl.a. skoler, idrettsanlegg, sykehjem og kulturanlegg. Midt på 80-tallet reiste bl.a. Riksteateret forbi Bodø fordi byen ikke hadde egnede lokaler til sine oppsett. Derfor ble det etter hvert mer søkelys på innholdet i bysamfunnet. Hva skulle Bodø tilby sine innbyggere utover tilrettelegging for boligbygging? Det kom til ulike prosesser og prosjekt som førte med seg en betydelig tilvekst av nye bykvaliteter, fritids- og kulturtilbud. Bodø ble bl.a. en del av et nasjonalt utviklingsprogram (PTD – Privat Tjenesteyting i Distriktene). Her prioriterte næringslivet kultur som det viktigste satsingsområdet. Målet var å omforme Bodø til en kulturby i nasjonal klasse, bl.a. med å bygge nye, nasjonale og fylkesdekkende kulturanlegg. I kjølvannet av fysiske tiltak og investeringer, kom også arrangementer og organisatoriske løsninger opp i en «elitedivisjon». På mange samfunnsområder ble dette en mentalitetsendring.

Bodøs 175 – års jubileum i 1991 ble en anledning til å ta i bruk nye satsinger som bl.a. Nordlandshallen, Aspåsen kulturhus og Bestemorenga sport- og fritidspark m.fl. Like etter kom også Norsk Luftfartsmuseum som et resultat av bl.a. regional mobilisering og sterkt engasjement fra frivillige i Bodø Luftfartshistoriske forening i Moloveien.

I sentrumsområdet skjedde det mye utover 80- og 90-tallet. F16 jagerne støyet mindre og gjorde det lettere å «lande» en ny, etterlengtet flyterminal nært bebyggelsen. Dermed kunne en «dra fordeler av Bodøs handicap med en flyplass midt byen», i gangavstand til bykjernen. Ulempene med flystøy ble tonet ned. Begrepet «flybyen» ble lansert. En betydelig lokal mobilisering og engasjement i etterkant førte bl.a. til realisering av det nasjonale luftfartsmuseet.

Utfylling av Rønvikleira og utbygging av Bodø havn førte med seg store endringer i sentrumsområdet. Bodø Lufthavn og Norsk Luftfartsmuseum sine signalbygg ble tydelig i bybildet. Aspåsen kulturhus - inne i skolen - fungerte i 25 år før Stormen overtok etter en lang og krevende diskusjon om utformingen av Kulturkvartalet. Etter hvert vokste det fram mange boligprosjekt som følge av bystyrets vedtak om en mer kompakt by.

Rønvikleira med sine 600 dekar ble oppfylt ut på slutten av 1970-tallet, klargjort og utviklet de neste to tiårene. Med dette ble Bodø som transportknutepunkt styrket. Tyngre virksomheter kunne flyttes ut av bykjernen.

Kjøpesenterdebatt gjennom 30 år

Bodø fikk – som andre byer – sin kjøpesenterdebatt. Moderne handel hadde med seg nye krav som bygg og små eiendommer i bykjernen vanskelig kunne innfri. Parkeringsbehovet ble også en utfordring.

Nye butikker på Stormyra ble samlet, hovedsakelig i kjøpesenteret City Nord. Glasshuskvartalet sammen med Torggarasjen, bidro til å balansere konkurransen i noen grad. Omsetninga i handelen i Bodø økte til et nivå med sammenlignbare byer. Etter hvert ble både bykjernen og Stormyra definert som handelssentra i kommunalt planverk. Et større kjøpesenter ble også realisert på Hunstad.

City Nord, med omkringliggende virksomheter, har i økende grad blitt distriktets fremste møteplass på dagtid. Bykjernen med et økende antall boliger, ble preget av tilreisende, uteliv på kveldstid og av lokalbefolkningens oppslutning om de nye kulturtilbudene.

En mer kompakt by

I neste runde av byutviklingsdebatten ble det i 1997 – 98 reist spørsmål om hvordan byen ser ut når kommunen har 50 000 innbyggere, rundt 2020? Bystyret ga denne beskjeden: en mer kompakt by og fortetting med kvalitet.

Dette ga føringa for plan- og utviklingsarbeidet etter årtusenskiftet. Bystyrets vedtak ga en kraftig impuls til å bruke sentrumsområdet mer intensivt. Boligfortetting kom for alvor på dagsorden både i stort og smått. Debatten ble til tider intens. Resultatet ser vi i dag, til noens glede og andres ergrelse.

Eksempler fra arbeidet med boligfortetting: 1) Zefyrhaugen, Østre skolepark, 3) Meierikvartalet / Brannstasjonen, 4) Bryggerikvartalet og 5) det først lanserte prosjektet med høyblokker i den senere Bodø Panorama i Breivika. Her ser vi bl.a. elementhusene fra Estland i ulike faser. I Breivika ble høyblokkene forkastet til fordel for et tett, men lavere boligkompleks


Et av mulighetsbildene som er presentert i Ny by – prosjektet. Nordic.

Betydelige samfunnsendringer siden tusenårsskiftet

De siste tiårene har ført med seg nye premisser for by- og samfunnsutviklinga. Skjerstad kommune ble i 2005 en del av Bodø som dermed økte sitt areal med 50 % til 1 400 km2. Næringsgrunnlaget er endret bl.a. som følge av avvikling i næringmiddelindustrien (meieriet,salgslaget, bryggeriet, fiskeribedrifter), restrukturering av bankvesenet og avis- og trykkeribransjen m.m.

Bodø og Nordland engasjerte seg sterkt i debatten om reorganisering av statlig virksomhet like etter tusenårsskiftet. Og lyktes med å bl.a. få lagt Luftfartstilsynet, hovedkontoret for region Nord i Statens vegvesen og administrasjonen for Helse Nord til Bodø.

Samtidig ble gjennomført større infrastrukturprosjekt som nytt avfallsanlegg i Vikan, omlegging av avløpsnettet, vann fra Heggmoen og ikke minst større veiutbygginger gjennom Bypakke Bodø. Høgskolen ekspanderte mot sin universitetsstatus, Nordlandssykehuset og Bodin videregående skole er rehabilitert og videreutviklet. Kommunen har investert i bl.a. nye sykehjem, kirker, fire nye / rehabiliterte skoler, videreutviklet Bodø Spektrum og ikke minst realisert Stormen bibliotek og konserthus som snart kan markere sitt 10-årsjubileum. Stort sett ut fra omforente politiske prioriteringer og til nytte og glede for mange. Men med en krevende prislapp.

Internasjonalisering og en ny by i emning

De siste årene har en jevn, høy vekst i folketallet flatet ut. Nå antyder SSB at Bodø har knapt 60 000 innbyggere i 2030, ikke 70 000 som lenge var kommunens ønskemål. Det er ventet langt flere eldre og færre barn. Siden tusenårsskiftet har folketallet, innenfor dagens kommunegrenser, økt med ca. vel 10 000 personer. Ca. 8 av 10 nye innbyggere kom som følge av en betydelig netto innvandring fra utlandet. Viktige samfunnsfunksjoner har dratt stor nytte av internasjonal arbeidskraft.

Årsaken til stagnasjonen er sammensatt. Men avviklinga av Bodø Hovedflystasjon med sine ca. 800 arbeidsplasser kan forklare mye.

Stortingets vedtak i 2012 om å legge ned flystasjonen, åpnet imidlertid for bymessige utviklingsmuligheter. Allerede i 2011 ble det lansert en ide om å flytte rullebanen mot sørvest for å gi plass til framtidig byvekst, også for det tilfelle at kampflyene ble flyttet fra Bodø.

Bystyret vedtok høsten 2012 at denne ideen skulle legges til grunn for videre byutvikling i konseptet «Ny by – ny flyplass» skulle. Sentrale myndigheter ga etter hvert sin tilslutning til en slik løsning. Den økonomiske løsninga ligger i en «storspleis» der også verdiene av nye tilgjengelige byvekstarealer legges inn.

Et omfattende plan- og anleggsarbeid er satt i gang. Dette blir utvilsomt en stimulans for byutviklinga når folketallet stagnerer.

Mange skal bygge og bo på Hernes – vest og sør på halvøya - de neste tiårene. Framdriften er imidlertid usikker ettersom Bodø i dag har tilstrekkelige arealreserver til å dekke behovet for nye boliger det nærmeste tiåret. I vest på Langstranda ligger det godt til rette for næringsutvikling. Der ligger også forsvarsanlegg som kan få en gjenbruk i en øvelses- og beredskapssammenheng. En ny adkomstvei i kanten mot ny flyplass kan med fordel avlaste trafikk på dagens Olav Vs gate.

Det åpnes derfor nå et mulighetsrom for en bærekraftig byutvikling på lang sikt, uten sidestykke etter krigen.