Byutvikling i etterkrigstida del 1

Sentrumsområdet i Bodø, rundt 2008. Foto: Bodø kommune.

På en tidsakse er ulike perioder illustrert omtrentlig og noe overlappende. I tillegg til fysiske endringer i utviklingsmønsteret, er det tatt med en markering der det kom et innholds løft som førte nye kvaliteter til bysamfunnet

Fra omslaget til byvekstanalysen finner vi denne illustrasjonen laget av arkitekt Stein Wold på byplankontoret. «Byen kjevles ut». Hvor skal dette ende, tenker nok byplanleggeren.

Steinar Skogstad

Fra 1940 fram til ca. 1985.

«Mandag den 27. mai 1940 er en strålende vårdag i Bodø. Det er varmt og klart, sjøen ligger blikkstille. Det er krig i landet og de første tyske bombene har allerede falt over den fredelige kystbyen.

Ved 18-tiden kommer femten lette tyske bombefly inn over Saltfjorden. Etter en sving over Bodinmarka, kommer flyene rett mot byen.

Hovedangrepet varer i rundt to og en halv time.

En ny bølge tyske fly slipper sine bomber over forsvarsløse mennesker. Da det siste flyet blir borte i horisonten, begynner folk å komme ut fra kjellere og tilfluktsrom. Det er et sørgelig syn som møter dem. Praktisk talt hele sentrum står i brann og er ikke annet enn en ruinhaug.

Av Bodøs 760 hus gikk 420 tapt i det tyske angrepet.»

Disse linjene er skrevet av NRKs programredaktør i Bodø, Leif Jensson.

Byen Bodø måtte rykke tilbake til start. Byutviklinga (= både fysiske og innholdsmessige endringer) over mange tiår er her kort fortalt i to deler. Endringene over de siste 80 år kan beskrives med stikkord som gjenreisning, byen strekkes ut, tilbake mot sentrum, et innholds løft, en mer kompakt by og en «ny» by i emning.

Gjenreisning

Bodø satte i gang planarbeidet med å gjenreise byen etter bombinga gjennom den statlige organisasjonen Brente Steders Regulering (BSR) som jobbet med flere bombede norske byer. Arbeidet tok fem år.

BRS la fram et godt stykke faglig arbeid, med klare og konkrete visjoner for den nye byen. Vi kjenner igjen hovedlinjene med brede gater og bygninger i 2–3 etasjer. Dette grepet sto seg fram til 1970-tallet.

Svenskebyen kom som nødhjelp fra Svenske Røde Kors. Allerede i 1941 flyttet de første beboerne inn i bydelen. Elementhusene ble fraktet via Narvik til Bodø og plassert i et område som var planlagt før krigen. Men infrastrukturen måtte bygges opp fra grunnen av. Svenskebyen fikk kvaliteter som i dag har gitt vernestatus.

Ei hektisk etterkrigstid

Folk flyttet til byen fra omlandet og trengte boliger. Drivkraften lå i utviklingen av Bodøs samfunnsinstitusjoner, næringsliv og ikke minst etableringen av den militære flyplassen som delte halvøya i to. Bygrensen måtte flyttes slik at Bodø kommune i hovedsak lå vest for rv80. Men arealene ble etter hvert oppfylt. En naturlig konsekvens ble å slå sammen Bodin og Bodø kommuner i 1968. Bodin hadde for sin del planlagt en byutvidelse i Bodøsjøen. Underveis inntok Starfighterne, selve «bråkebøtta», hovedflystasjonen. Flystøyen ble plagsom og av myndighetene sett på som helsefarlig. Boligbygginga nært flyplassen og i Bodøsjøen ble stanset omkring 1970.

• 
  Illustrasjoner fra deler av Storgata, øverst etter bombinga 27. mai 1940, sammenholdt med situasjonen fra samme strøk for noen år tilbake. Foto: NRK / privat.
• 
  Brente Steders Regulering la fram et godt illustrert planmateriale, med datidens teknikker. Vi kjenner igjen dimensjoner, gateløp og form i denne håndkolorerte tegningen som ble laget av arkitekt Jacob Hanssen.
• 
  Bygging av elementhusene i Svenskebyen i 1940 – 41 til venstre – og en oversikt over bydelen til høyre på 1950-tallet. Foto: Bodø kommune / Mittet postkort.

En opprivende debatt konkluderte med at nye boliger måtte legges utenom flystøysonen som strakte seg helt ut til Hunstadmoen. Et kompromiss tillot 200 boliger i blokk i Bodøsjøen, det såkalte Alstad 3- feltet og terrassehusene i Neståsen. Byutviklinga ble satt på vent. Årlig boligbygging ble mer enn halvert til en tredel av beregnet behov. Gjennom generalplanen måtte kommunen finne et omforent grep for byveksten framover som bl.a. skulle gi plass til mange hundre nye boliger og en distriktshøgskole med et arealbehov på brutto 1 000 dekar.

Et «bysprang» øst- og nordover

Utfordringene var knyttet til flystøy, jordvern og åsene rundt ei smal strandstripe på halvøya. Et vel 20 km langstrakt byutviklingsområde – en båndby – mellom Løpsmark og Tverlandet ble løsningen. Samtidig kom det klare faglige råd bl.a. fra friluftsnemnda om å bevare Bodømarka til utfart.

• 
  Flybilder over Bodø sentrum. Situasjonen i 1946 er lagt over et flybilde fra ca. 2014. Vi ser tydelig flyplassen fra krigens dager i området ved Nordlandshallen. Foto: NIBIO.
• 
  Illustrasjoner fra gjenreisningsperioden, med bl.a. det nye Rådhuset og Domkirka. Bildene til høyre viser at store deler av arealene i daværende Bodø kommune begynner å bli oppfylt i 1965. Foto / kart: Bodø kommune og Widerøe.
• 
  Flystøy, jordvern og åsdraget rundt ei smal strandstripe førte til et bysprang der ny bymessig bebyggelse måtte etableres utenom de mest problematiske støysonene. Resultatet ble et langstrakt bybånd fra Løpsmark til Tverlandet.
• 
  F16 opererte i Bodø i over 40 år, fra første halvdel av 1980-tallet. Disse kampflyene fikk stor, positiv innflytelse på byutviklinga fordi støysonene krympet. Det førte til fortetting og en mer sammenhengende bystruktur. Foto: Forsvaret.

Bystyret vedtok generalplanen i 1974. Den ble godkjent av Miljøverndepartementet tre år senere, med unntak av bl.a. et par boligfelt på Hunstad og Bertnes sør (som nå er under utbygging). Bodø kommunen startet en krevende tilrettelegging av nye byggeområdene. Arealer i utmarka ble kjøpt opp. De ble tilført vei, vann og avløp. Boligbygging kunne starte i Hunstad Øst (Hunstadmarka) i 1974. Her skulle man ta et stort jafs av boligkøen med 800 nye boliger. Halvparten kom som sjølbyggerfelt.

• 
  Disposisjonsplanen for Mørkvedmarka 1975 til venstre og den utbygde bydelen illustrert til høyre på et flybilde fra 2022. Hovedmønsteret fra planen finner vi igjen i dagens virkelighet. Innholdet er omtrent som planlagt for snart 50 år siden. 5 – 6 000 mennesker
• 
  (forts.) bor i Mørkvedmarka; en grønn, sørvendt bydel som grenser opp mot turveier og løyper ut i Bodømarka. Nord universitet har bydelssenteret og Mørkvedlia idrettspark i sitt naboskap. En velutviklet idrettspark byr på kortreiste aktivitetsmuligheter både for områdets beboere, skolelever og studenter.
• 
  2002 - 2022 Etter flystøydiskusjonen på 1970-tallet ble det bygd 200 boliger i blokkene i Bodøsjøen. Mot øst ble areal regulert til næringsformål. Men med nye støysoner ble det lagt til rette for flere boliger i området, også på den
• 
  (forts.) tidligere slakteritomta. Endringene over 20 år ser vi på flybildene. Fortsatt planlegges det nye boliger på arealer som i sin tid ble «frosset». Dermed blir byen mer sammenhengende. Foto: NIBIO.

Samtidig ble det gjennomført en nasjonal arkitektkonkurranse om planlegging av Mørkvedmarka. Den nye distriktshøgskolen, Bodin vgs., 1500 boliger, arbeidsplasser og bydelsservice skulle utformes som en komplett bydel. Konkurransen ble vunnet av Ragnhild og Truls Thorenfeldt, som både tegnet disposisjonsplanen, kantinebygget i den nye høgskolen og noen boligfelt i området. Boligbygginga kom i gang vest i bydelen i siste halvdel av 1970-tallet. Boligbygginga videre utover 70- og delvis i 80 – årene fanget opp etterslep og nye behov som følge befolkningsveksten. Men både offentlige tjenester og bydelsservice lot vente på seg. Beboerne protesterte. Etter hvert kom det både skoler, barnehager og butikker.

Utbyggingen av Skivik – Løpsmark og i Tverlandsbyen gikk i et saktere tempo.

• 
  Med F16 krympet støysonene. Boligbygginga kunne komme nærmere flyplassen som her omkring Grønnåsen, på Alstad og i Bodøsjøen. Forsvaret åpnet dessuten for boliger nært inntil Bodin Leir.
• 
  Byen Bodø ligger nord for polarsirkelen, ved kysten. Lokalklimaet preges av dette. Solvinkelen er lav. Byutviklingsområdet er langt og smalt. Bodø er en liten «storby» med 50 – 60 000 mennesker. Byfolket er heldige som har bynære, kvalitetsstemplede og uerstattelige natur- og friluftsverdier tett innpå seg. Vi har også historiske røtter langt tilbake i tid og betydelige, menneskeskapte verdier.
• 
  Etter 1970 har byutviklinga gått litt «fram og tilbake» østover, først et hopp ut av støysonene til Hunstad- og Mørkvedmarka, deretter tilbake vestover til Grønnåsen og Bodøsjøen. Alt fordi bymønsteret måtte tilpasses jagerflyenes støybilde. Illustrert støysone i rødt er omtrentlig. I Bodøs tilfalle har fly dermed i vesentlig grad formet by.

Kommunen oppsummerte erfaringene fra 70- og 80- årene i en Byvekstanalyse i 1982. Det ble bl.a. konstatert en krevende bybygging og -drift med et stort arealforbruk, lange avstander og voksende køproblemer på veiene. Samtidig lå det krevende samfunnsoppgaver i bl.a. utviklingen av Bodø havn og Rønvikleira.

«F16, F16, æ blir så forbanna» sang Halvdan Sivertsen på den tida (F 16 ble innfaset i Bodø i første halvdel av 1980-tallet). Han hadde nok sine grunner. Men det nye jagerflyet støyet vesentlig mindre enn forgjengerne. Dette åpnet for bl.a. boligbygging nærmere rullebanen og nye grep på byutviklinga.

Vallemarka skulle etterfølge Mørkvedmarka i den vedtatte generalplanen. Det ble laget en disposisjonsplan for en stor bydel i et meget krevende terreng opp mot Hopsfjellet. Byvekstanalysen førte imidlertid til et «nei» til Vallemarka (stopp ved Soløyvannveien), et bredere bybånd, Støvermarka og Hunstad Sør. Men først og fremst satsing på bl.a. Grønnåsen, Hovdejordet, Bodø stadion og flere boliger på Alstad og i Bodøsjøen.