Bygget som endret byen
Oddbjørn Paulsen, sivilingeniør
Dette var Nordlandspostens oppslag etter at SAS Royal Hotel hadde preget i bybildet i noen år. Hotellet sprengte mange dimensjoner i Bodø. Som historikeren Wilhelm Karlsen skriver i byhistorien var hotellet det eneste synlige bruddet med etterkrigstidens gjenreisningsplan for bykjernen. Utenfor selve bykjernen var i løpet av 60-årene realisert prosjekt med nyere arkitektur. Arkitektene Cappelen og Rodahl høstet mye anerkjennelse for den nye Aspåsen skole (1967), men slo om til et ganske annet visuelt uttrykk med Bodø Svømmehalls brutalisme (1968). Ulik utførelsen av Aspåsen ble utformingen og betong flatene i Svømmehallen gjenstand for delte meninger.
Debatten hindret likevel ikke samme arkitekter å foreslå tilsvarende rå betong flater i det kommende storhotellet som var under planlegging, plassert i det som før ble kalt Gressfjæra innenfor moloen. Enda sterkere avvik fra den øvrige bebyggelse var at hotelldelen ble planlagt som et punkthus i 11 etasjer over et 2 etasjes og stort lavbygg inneholdende konferanselokaler, restauranter og butikker, i gulvareal 50 % større enn det nybygde Fylkeshuset (1965). I sannhet en ganske spenstig tanke i datidens Bodø.
Og denne tanken var det driver og medeier av Norrøna Hotell, Sigfred Berg, som lanserte for de andre eierne, Kåre Iversen og Bjarne Hansen, tidlig i 1966. Med seg fikk de den solide Torrissenfamilien, og sammen la de grunnlaget for et prosjekt som sprengte alle tidligere rammer for hotellutvikling i byen. Driften av Norrøne Hotell var erfaringsbasisen. Hotellet var vel ansett i reisemarkedet, også av flyselskapet SAS. På den tiden gikk tidligflyene til Oslo i 5-tiden på morgenen, og Sigfred Berg fortalte undertegnede at pga. skifte av flymannskaper, og andre reisende med ulike reiseplaner, kunne det skje at noen rom lot seg leie ut opptil 3 ganger i døgnet. Sengene her rakk ikke å bli kalde.
I tillegg til arkitektfirmaet fikk eiergruppen bistand til prosjektutviklingen av advokat Lars Hvinden, Oslo. En viktig medspiller i forhold statsmyndighetenes deltakelse i finansieringen var stortingsrepresentant Erling Engan. Det hadde sikkert også betydning at Distriktenes Utbyggingsfond (DUF) ble ledet av Reidar Carlsen som i sin tidligere yrkeskarriere hadde vært herredsskogmester i Bodin. DUF bidro med investeringstilskudd, og i et eget regjeringsvedtak fikk prosjektet fritak for merverdiavgift. Den politiske viljen til å satse i nord var så absolutt til stede. Det var den også i Bodø kommune som tildelte tomt til en svært lav pris. Vel nok for en komplisert tomt med byens søppelfylling frem til 1956, ellers leire og med rimelig stor dybde ned til fjell.
Og finansieringshjelp kunne trenges. Med sine 15.000 m2 ble prosjektet bare overgått av den samtidige og store utbyggingen av sykehuset med bl.a. Nordblokka. I løpet av 1967 var finansieringen tilnærmet sikret. Byggestart ble flagget til slutten av 1968, og de endelige tegningene ble godkjent av departementet i august dette året. Prosjektledelsen ble overtatt av Knut Erik Høiem AS med undertegnede som prosjektleder sterkt støttet av ingeniør Hans Knutssøn som byggeleder. Fundamenteringen av høyblokka ble oppstartet av Ragnar Evensen AS, Oslo med utstøpte betongsøyler ført ned til fjell.
Imidlertid oppdaget vi at denne utstøpingen var mangelfull. Det måtte gjennomføres store forsterkningsarbeider med nedrammede stålpeler. Merarbeidet hadde en pris i millionklassen. I et budsjett på 26 mill. kr. var kostnaden betydelig. Sigfred Berg og jeg møtte spente til møte hos entreprenøren i Oslo og slapp ut hørbare lettelse sukk da direktør Ragnar Evensen innledet møte med å si "Den merkostnaden tar vi!"
Hovedentreprisen ble tildelt AS Anlegg før jul 1968. Anbudet var lavest, men et helt avgjørende moment var også at firmaet, som det eneste, aksepterte at bygget skulle være ferdig før sommersesongen 1971. Selv anleggsavdelingen ved NTH og et konsulentkontor i Oslo uttalte at en slik fremdrift ikke lot seg gjøre. Sigfred Berg ga meg som spøk, beskjed om at om ikke hotellet ble ferdig til fristen, skulle jeg måtte leie det frem til neste sommersesong. AS Anlegg med underentreprenører gjorde en kjempeinnsats og deler av prosjektet kunne ta imot de første gjestene i april 1971, mer enn 2 måneder før forannevnte frist. Dette til tross for oversvømmelse med sjøvann i underetasjen, brann i 1. etasje, forlis med knuste fasadeelementer, feil i tettepakninger i nærmere 200 vinduer og streiker i Finland (heiser) og på jernbanen i Sverige (møbler).
-
Kompliserte grunnforhold vanskeliggjorde fundamenteringsarbeidene. Anleggsarbeidene sett mot vest. Foto: Johnson & Sotberg. -
-
Blant byens næringsliv og befolkning var det mange synspunkter om hvorvidt prosjektet var realistisk og til fordel for byen eller ikke. Men noen støttet opp om tanken tidlig. I underetasjen og 1.etasje skulle byens første supermarked og butikksenter etableres. Alt i 1967 uttalte formann Rasmussen i Bodø Handelsstands Forening at dette kunne være et nyttig mottrekk mot varehus utenfor sentrum. Senterforening ble dannet, og butikk og næringsarealer for øvrig ble greit utleid. Men selv med en aktiv senterledelse, ble det etter hvert tydelig at ikke alle butikkeierne ønsket å bidra i fellestiltak som markedsføring, mv., Dette kom til å prege driften i kommende år.
De lokale invitasjonene sto eiergruppen for. For den offentlige behandling i byggeprosessen ble det oppdraget videreført til teknisk rådmann. Han kom i skade for å ta med byveterinæren for helsemyndigheten, mens stadslegen, som ikke direkte hadde hatt noe med prosjektet å gjøre, ble utelatt. Dette medførte et brev fra stadslegen til teknisk rådmann, med kopi til helsedepartementet, helsedirektoratet og fylkeslegen, med en henstilling om å forbedre seg "ellers må jeg si som det så ofte heter i barnetimen: Å titten, tutten, tei, da blir det bråk huhei, og etterpå blir det ikke greit å være deg."
Frem mot åpningen måtte det fastlegges budsjett ut fra forventet omsetning. Topplederen i SAS Hotels var svenske og sammenliknet Bodø med Kiruna. Rivelsrud ble bare tillatt å dimensjonere mannskap og materiell for en omsetning første året på 6 mill. kr. Sigfred Berg sa at dette var altfor lavt. Han mente det vill bli 8 mill. kr., kanskje mer. Omsetningen ble nærmere 13 mill. kr. Effekten av underdimensjoneringen var tilnærmet kaos. Rom ble ikke stelt, og noen lite tilfredse gjester fikk ikke frokost før kl 14. Men det var også andre som ikke var fornøyde med denne åpningen. Bodø Anarkistiske Liga marsjerte langs bygget med plakater med slagord. rettet mot monopolkapitalismen og feite dollarturister.
Ordfører Henry Forsaa i Bodø kommune sa i sin hilsningstale at "Det nye SAS-hotellet kommer sikkert til å være med til å forme fremtidens Bodø". Han fikk rett. For reiselivet medførte hotellet en stor økning i kapasitet. Med rundt 700 sengeplasser inklusive Norrøna Hotell, og SAS sin posisjon i reise- og hotellmarkedet, kom byen for alvor inn i det nasjonale konferanse markedet. Økningen i besøkende gjorde at frykten for nedgang for de andre hotellene viste seg over tid ikke å slå til. Norrøna Hotell, som etter hvert ble nedlagt som eget hotell, var verdsatt for sin personlige atmosfære. På SAS-hotellet var alt strømlinjeformet og kontrollert.
Sigfred Berg hadde drevet Norrøna med en helt egen versjon av "management by walking around." Han satset på å bygge opp lojalitet og tillit. Varer, sengetøy osv. ble ikke tett talt inn eller ut. Derimot fikk alle som leverte og hentet tilbud om en karbonade. Formell markedsføring var minimal, men ledere i reiselivet fikk løpende invitasjoner til skrei- eller lutefiskmiddager. Og på Oslotur ga han jevnlig tilskudd til lunsj for de ansatte i reisebyråene som skrev ut bestillingene. Norrøna Hotell hadde slik svært lave overheadkostnader og gikk siste driftsåret med millionoverskudd.
De faste reisende som foretrakk mindre hoteller med en mer personlig atmosfære, søkte nå heller mot Grand og de øvrige hotellene. Nyhotellet og aktivitetene der kunne for disse gjestene bli i meste laget. Og aktivitet ble det med hele 7 serveringssteder: Royal Cafe', Polar Dico Club (første disco og nattklubb i byen, senere Pizzakjelleren med tung introduksjon av pizzabølgen), Midnight Sun Bar, Balustraden møteplass, Caravelle restaurant, Skomvær Pub og med Topp 13 øverst. Til sammen ga hotellet og alt dette et kvantesprang i byens uteliv. Første sommeren ble det f.eks. slått stor alarm om at det var alt for få drosjebevilgninger i byen for å klare av trafikken.
Byen var heller ikke helt forberedt på andre sider av det kommende moderne reiseliv. I bystyret ble det intense diskusjoner om alt på hotellet skulle få tillatelser skjenking av øl, vin - og ikke minst brennevin. En av debattene gikk på om det var vanlig med krav til spiseplikt på nattklubber. Representanten Edvardsen (Ap) utbasunerte her bastant fra bystyrets talestol: "Jeg har vært på nattklubber over hele verden, og jeg har fått alt jeg har bedt om." Det tok tid før latteren ga seg i salen.
Også bymessig fikk det store bygget og aktivitetene der en markant effekt ved at miljøet ved småbåthavna ble mer synliggjort. Selv i dag er det vanlig å presentere Bodø med bilde fra småbåthavn med biblioteket og hotellet. I Store Norske Leksikon flagges hotellet fortsatt som "Bodøs markante landemerke " Og punkthuset har også gitt åpning for 4 nye punkthus i de senere år. Om riktig alle disse er så vellykkede for gatelivet og byens utseende kan diskuteres.