Bodøgutten som vervet seg i den franske Fremmedlegionen
Bodøgutten som vervet seg i den franske Fremmedlegionen
Einar Lundlie 1910 – 1940
Av Hans-Gunnar Eldorsen
Den franske Fremmedlegionen ble opprettet i 1831. Her har mange strids- og eventyrlystne norske menn vervet seg og utkjempet mange harde og brutale slag, slike som franskmennene ikke ville ofre sin egen ungdom på.[1] Totalt rundt 1000 nordmenn har i årenes løp vært soldater for Frankrike - La Grand Republic.
Oppvekst i gamle Bodø
Einar Lundlie ble født i Bodø i 1910. Han var en av fem søsken som vokste opp i Havnegaten 1 med far og mor Harald og Emilie. Faren var slaktermester og drev kjøttforretning i Bodø i 30 år fram til han døde i 1921. Da var Einar bare elleve år og familien bodde på det tidspunktet i Rensåsgaten 25. I sin ungdom var Einar aktiv i idrett, han deltok både i skirenn og hopp om vinteren. Han fikk mange gode plasseringer i vinteridrett. Han var også med i 1. Bodø speidertropp. I 1922 deltok han på troppstur rundt Saltenfjorden og landeveismarsj, i 1923 var han på skogplanting i Breivik i Beiarn og troppsleir i Beiarn. Einar deltok på speidernes landsleir på Hamar i 1924.
Landbruksskole og til sjøs
I 1930 begynte han på Nordland landbruksskole. Nåløyet for å komme inn var trangt og Lundlie var en av 25 som bestod kravene. Vel vant med både husdyr og slakting var han jo. To år seinere, i 1932, gikk han ut fra skola med meget gode karakterer. Men i stedet for å fortsette med landbruk , dro han til sjøs som så mange unge menn gjorde. Han var nok eventyrlysten, og det hastet ikke med å kjøpe et gårdsbruk. Høsten 1932 kom Einar til havnebyen Marseille i Frankrike, men mistet båten av ukjente grunner; han ble akterutseilt. Da gjorde han som mange andre akterutseilte sjømenn før ham, han vervet seg til Fremmedlegionen på Bureau de la Seine – rekrutteringskontoret for oversjøiske territorier.
Lundlie ble sendt til treningsleiren Pile de Nantes i fylket Pays de la Loire, på vestkysten av Frankrike, nord for Biscayabukta.
Kolonikrig i Marokko
Etter gjennomført militær opplæring ble Einar sendt til Marokko. Hans første tropp ble Det 3. utenlandske regiment. Mange krigerske stammer og grupper kjempet mot kolonimakten Frankrike. I 1933 deltok han i flere kamper ved Bou-Gafer og i slagene ved Djebel Saghro. Operasjonene fant sted i en fjellkjede som er ca 140 km lang og 40 km bred, med nesten utilnærmelige topper på mer enn 2000 moh. Området utgjør den østlige delen av Anti-Atlas-regionen i det sørvestlige Marokko.
Fem år i Syria
I 1934 trakk legionen seg ut av Marokko og Einar ble overført til 4. utenlandske infanteriregiment i Syria. Etter første verdenskrig ble det enorme osmanske riket oppdelt i mange land, og Frankrike fikk Syria som protektorat. Soldatene utførte patruljeoppdrag og det var rolige perioder. I Syria var han fram til 1939 da fremmedlegionærene ble kalt tilbake til Frankrike pga. andre verdenskrig.
Krig i Europa
De utenlandske legionærene som kom fra Afrika forpliktet seg til å tjene Frankrike mellom 1. september 1939 og 25. juni 1940. Lundlie ble plassert i det 11. utenlandske regiment (régiment étranger d'infanterie), som besto av 2000 soldater hentet fra utenlandske regimenter i Afrika, 500 reservister og 500 frivillige rekrutter. Totalt 3000 mann, inndelt i tre bataljoner med fransk befal. Regimentet ble opprettet 6. november 1939, dvs bare tre dager etter at Storbritannia og Frankrike hadde erklært krig mot Nazi-Tyskland pga angrepet på Polen.
Forsyningene sviktet
Regimentet ble først sendt til Sedan, like ved den belgiske grensen i nordøst. Bataljonene til 11. regiment slo seg ned i landsbyene rundt Valbonne-leiren: Dagneux (1. bataljon), Bressolles (2. bataljon) og Béligneux (3. bataljon). Soldatene var aktivt involvert i trening og innsamling av utstyr. Men de mottok bare en utilstrekkelig del av det nødvendige utstyret. For eksempel, da de dro til fronten, mottok det 11. regimentet bare fire hundre esker av de tre tusen planlagte eskene med enkeltmannspakker til sårskader. Av våpen fikk de bare ni av tolv 25 mm kanoner som var lovet, og kun tolv av 90 norske bombekastere. Hver soldat hadde bare ett par støvler hver.
-
5. Fremmedregimentets soldater graver skyttergrav-stillinger i Inor-skogen. -
6. Den 22. mai 1940 lå soldatene i det 11. Fremmedregimentet kampklare i Inor-skogen mens de ventet på tyske tropper som kom via Belgia gjennom Ardennene, et skogkledt fjellplatå. -
14. Regimentsavisen til 11è Régiment Légion Étranger D'infanterie. -
12. Kransenedleggelse på kirkegården Cimetière du Faubourg Pavé rett utenfor Verdun. Her ligger bodømannen Einar Lundlie begravet.
Harde kamper i skogen
Om kvelden den 20. mai dro legionærene til 11. regiment ut. De marsjerte mot fronten, til Inor-skogen nær elva Meuse, for å avlaste det 11. infanteriregimentet neste natt. Inor-sektoren var allerede forlatt av denne divisjonen, skogen var full av lik, sårede menn, døde hester, spredt materiell og utstyr. Enhetene til 11. regiment ble fordelt rundt i terrenget om morgenen 22. mai for å vente på tyskerne. Deres oppdrag var å utsette eller stoppe de tyske troppene som kom fra Belgia, gjennom Ardennene.
-
Emblemet til Fremmedlegionen. -
Merket til «Det 3. Infanteriregiment» -
For- og baksiden på Médaille militaire - den franske militære fortjenestemedaljen. -
13. Bilder fra kirkegården og bilde av Einar Lundlies grav. -
8. Først 7 ½ år etter at Einar Lundlie døde i Frankrike kunne mora sette inn sønnens dødsannonse i Bodøavisene. Nordlandsposten, 29. november 1947.
Under kampene her mistet regimentet ca. 300 mann. En av dem som falt var Einar Lundlie. Verre skulle det bli. Da regimentet ble oppløst 23. juni 1940 var det bare 800 mann igjen. Einar ble opprinnelig gravlagt i Martincourt, men ble etter krigen flyttet til den nasjonale gravplassen Faubourg Pave, plass 1939-1945 grav nr. 257, nært Verdun.
Dødsannonsen kom i 1947
Under okkupasjonen i Norge tillot ikke myndighetene at avisene publiserte dødsannonser som viste at nordmenn hadde kjempet og falt i kampen mot nazismen. I Einar Lundlies tilfelle kom dødsannonsen på trykk i Bodøavisene veldig seint, hele to og et halvt år etter at krigen var slutt, sannsynligvis fordi familien først da fikk vite om dødsfallet. Tildeling av militærmedaljen posthumt.
Ved dekret datert 24. februar 1953, utstedt av presidenten for ministerrådet, finansministeren, ministeren for nasjonalt forsvar og krigsstatssekretæren, ble alle de falne soldatene i det 11. utenlandske infanteriregiment dekorert posthumt med en militærmedalje. Posthumt betyr - etter døden.
Etter åtte år i Fremmedlegionen fant slaktersønnen som skulle bli gårdbruker, eller sjømann, sin siste hvile i fransk jord.
Kilder:
Sentralkontoret Fremmedlegionen
Vervekontor Fremmedlegion
Regimentavisen Ruge Vert
Arkiver til 11è régiment étranger d'infanterie (11è REI)
Arkivene til Fremmedlegionen i Aubagne
Fakta om Fremmedlegionen og Ludvig Filip
I juli 1830 brøt det ut revolusjon i Frankrike og den upopulære kong Karl X måtte abdisere. I august ble Ludvig Filip, hertugen av Orléans, innsatt som ny konge. Han satt til en ny revolusjon i februar 1848 innførte republikk.
Etter 1830 ble det forbudt for utlendinger å tjenestegjøre i den franske hæren. Det ble derfor besluttet å etablere en egen legion av fremmede soldater i 1831. Hovedformålet var å få kontroll over koloniene i andre land.
I 1796 - 35 år før Ludvig Filip ble konge - var han på flukt fra sine politiske motstandere etter den store franske revolusjonen i 1789. Sammen med tre andre menn dro de nordover gjennom Norge til Nordkapp.
Følget kom til Bodø og oppholdt seg et par uker på prestegården i Bodøsjøen, hos prost Erik Schytte. Her sov de på de fire rommene som 40 år tidligere var dekorert med store veggmalerier av laugsmaleren Gotfred Ezekiel.
I dag kan vi besøke det restaurerte «Ludvig Filip-rommet» på den tidligere Landbruksskola, nå Nordland kultursenter.
- ↑ Knut Flovig Thoresen (2017): «Nordmenn i Fremmedlegionen»,